Store fremskritt
Sammen med laboratoriene ved St. Olavs Hospital og Ullevål og Akershus universitetssykehus, er Nasjonalt folkehelseinsitutt i full gang med å kartlegge omfanget av Dento-o-sept-skandalen. Det skjer ved å undersøke produksjonsseriene av munnpenslene så langt tilbake som mulig, i hvert fall til 1992. Parallelt foregår det en kartlegging av alvorlige pseudomonasinfeksjoner ved sykehusene i samme periode. Iversen leder den praktiske delen av prosjektet, som skjer på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet og i samarbeid med de mikrobiologiske fagmiljøene ved de tre nevnte universitetssykehusene.
- Det er umulig å fastslå det totale omfanget av infeksjoner forårsaket av Dent-o-sept, men derimot kan vi kartlegge de alvorligste tilfellene som har vært bekreftet ved positiv blodkultur. Det kan gjøres fordi laboratoriene fryser ned bakteriestammer påvist i blodkultur fra pasienter som har hatt bakteriemi. I dette tilfellet dreier det seg om 100-120 pseudomonaspositive blodkulturer årlig. Prøvene kan lagres i mange år, og derfor kan de tines opp og etterundersøkes med genteknologiske metoder.
- Målet er å finne insidensen av pseudomonasbakteriemi og av utbruddsstammen. Det vil også bli samlet inn opplysninger om pasientenes sykdoms- og behandlingsforløp og om eventuelle dødsfall.
- Det er et enormt apparat å sette i sving?
- Gjennom MSIS har vi allerede etablert nettverket vi trenger i helsevesenet. Siden slike infeksjoner ikke er meldingspliktige, må opplysningene innhentes gjennom et særskilt analyse- og rapporteringssystem.
- Kunne en slik sak blitt oppklart for 5-10 år siden?
- For noen få år siden ville det vært umulig å påvise leddet mellom Dent-o-sept og utbruddsbakterien, og vanskeligere å si med sikkerhet om det virkelig var et utbrudd. Dagens metoder for genotyping gjør det mulig å identifisere utbruddsstammen og skille reelle utbrudd fra mikrobielt bakgrunnsstøy.
Iversen understreker at kombinasjonen av nye, treffsikre analyser og epidemiologiske metoder, gjør det lettere å påvise utbrudd og fastslå omfanget på et tidligere tidspunkt.
- Dermed er det også lettere å treffe mottiltak for å stanse spredning, begrense skadene og forebygge nye utbrudd. Og nettopp det er hensikten med å drive med smittevernarbeid!
fakta
-
- Bjørn Gunnar Iversen, f. 21.8.1962
-
- Cand.med. 1988 i Bergen, master of science 1996 ved London School of Hygiene and Tropical Medicine
-
- Fra 1994 ansatt ved Statens institutt for folkehelse, fra 2000 som overlege samme sted (nå Nasjonalt folkehelseinstitutt)
-
- Diverse verv i Landsforeningen mot AIDS, Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring, Helseutvalget for homofile og Homofil Bevegelse. Redaksjonsmedlem i tidsskriftet Løvetann.