Yrkesforbud etter soning?

Anne Kjersti Befring Om forfatteren
Artikkel

Spørsmålet om alvorlige dommer mot leger bør få konsekvenser etter at dommen er sonet, er nylig drøftet i Rådet for legeetikk og omtalt i Tidsskriftet (1). En rettslig drøfting av dette spørsmålet kan ha tre ulike utgangspunkter. Det første utgangspunktet er at leger må innrette seg etter straffelovgivningen som enhver samfunnsborger. Leger kan komme i straffeansvar både som privatpersoner og som lege ved utøvelse av legevirksomhet. Det kan medføre at leger idømmes fengselsstraff, tap av retten til å praktisere som lege, forelegg og liknende. Det andre utgangspunktet er at den lege som er straffet, skal gis mulighet til å starte på nytt når straffen er sonet eller gjennomført på annen måte. Det tredje utgangspunktet er at befolkningen skal kunne ha tillit til leger – at den lege som oppsøkes, er egnet til å utøve yrket forsvarlig og til å ivareta pasientens medisinske behov.

Påtalemyndigheten

Påtalemyndigheten har ansvaret for å etterforske og iverksette tiltak ved mulige straffbare overtredelser. Påtalemyndigheten kan ta ut tiltale mot leger. I så fall må domstolene ta stilling til tiltalen. I straffeloven finnes de generelle straffebestemmelser om bl.a. tyveri, underslag og bedrageri, legemskrenkelser, drap, narkotikaforbrytelser og spionasje. Straffeloven inneholder også bestemmelser som retter seg spesielt mot leger og annet helsepersonell. Det finnes også særskilte straffelover spredt i lovverket (f.eks. kvakksalverloven) og egne straffebestemmelser i andre lover, for eksempel helsepersonelloven og legemiddelloven.

Domstolene

Domstolene kan treffe avgjørelser om frikjennelse, forelegg, betinget fengsel eller ubetinget fengsel. Domstolene kan også treffe avgjørelse om forvaring, samfunnsarbeid, tap av rettigheter og om erstatning. En dom på tap av retten til å praktisere som lege (rettighetstap) vil være begrunnet i at det straffbare forholdet har eller kan få betydning for yrkesutøvelsen. Rettighetstapet kan i tid gå utover fengselsstraffen.

Statens helsetilsyn

Uavhengig av domsavgjørelsen har Statens helsetilsyn og fylkeslegene et ansvar for å føre tilsyn med legers yrkesutøvelse og iverksette nødvendige tiltak dersom det må til for å overholde lovbestemte krav. I helsepersonelloven § 1 er kvalitet og tillit angitt som hovedformål. Statens helsetilsyn kan trekke tilbake legens autorisasjon dersom legen ansees som uegnet til å utøve forsvarlig virksomhet. Legen kan påklage avgjørelsen til Helsepersonellnemnda, som treffer nytt vedtak. Legen kan også kreve at domstolene overprøver Helsepersonellnemndas vedtak.

Forholdet mellom straffesak og tilsynssak

En dom på et forhold som kan ha betydning for legens yrkesutøvelse, kan tillegges betydning i tilsynsmyndighetenes vurdering av om legen er egnet til å utøve legepraksis forsvarlig. En dom avskjærer dermed ikke mulighetene til å treffe avgjørelser som får betydning for legens yrkesutøvelse.

Administrative reaksjoner og straff kan på denne måten representere parallelle systemer med til dels ulike formål. I de fleste saker der det ilegges administrative reaksjoner, vil det likevel ikke være grunnlag for strafferettslig ansvar. Dette har sammenheng med at en administrativ reaksjon har andre formål enn strafferettslige reaksjoner, og at terskelen for å benytte straff skal være høyere. Dette kommer bl.a. til uttrykk gjennom andre bevis- og skyldkrav. Derimot vil forholdet som ligger til grunn for en straffedom, ofte også kunne utløse en administrativ reaksjon.

Samordning av straffeprosess og tilsynsprosess

Det er forutsatt i forarbeidene til helsepersonelloven (2) at straffe- og tilsynsprosesser, i den utstrekning det er mulig og hensiktsmessig, skal samordnes når de springer ut av samme hendelse eller rettsforhold. Dette er begrunnet i hensynet til ressursbruk og hensynet til den lege som vurderes. I motsatt tilfelle kan saken være til behandling i flere år før den endelig avsluttes, med stor risiko for et urimelig resultat for legen.

Det er et uttalt mål at legen skal kunne gjøre seg ferdig med saken og skal slippe først å få straff (f.eks. en fengselsstraff for legemskrenkelse) for deretter å få tilbakekalt autorisasjonen på samme faktiske bakgrunn.

Spørsmålet om legen på grunn av et straffbart forhold er uskikket til å praktisere som lege, bør dermed tas opp i forbindelse med straffesaken. Staten helsetilsyn er likevel ikke avskåret fra å tilbakekalle legens autorisasjon selv om spørsmålet ikke er tatt opp der. Det kan være ulike grunner til at domstolene ikke har tatt stilling til dette spørsmålet, grunner som ikke har sammenheng med behovet for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten. Domstolen kan for eksempel ha oversett problemstillingen. Om en lege misbruker alkohol og viser en upassende atferd, kan en domfellelse for promillekjøring eller legemskrenkelse og liknende være et avgjørende argument for at Statens helsetilsyn må vurdere vedkommendes autorisasjon. De faktiske forhold som er funnet bevist i straffedommen, kan da tillegges vekt. Dersom Helsetilsynet treffer avgjørelse om tilbakekalling før saken tas opp til doms, kan dette være et moment som tillegges vekt ved straffeutmålingen, til gunst for legen.

I påtaleinstruksen er det inntatt en bestemmelse om informasjonsutveksling mellom påtalemyndigheten og Statens helsetilsyn. En samordning av prosessene i Helsetilsynet og i påtalemyndigheten kan gjøres ved at tilsynsmyndighetene informeres om straffesaker før tiltalebeslutningen tas ut. På denne måten kan et eventuelt krav om tilbakekalling av autorisasjon (rettighetstap) tas med i samme sak for domstolene. På samme måte kan Helsetilsynet oversende saker med straffbare forhold til påtalemyndigheten for behandling før saken avsluttes i Helsetilsynet.

Anbefalte artikler