Se artikkelen og alle kommentarer

Legemiddelindustrien og astmabehandling

Sture Rognstad Om forfatteren
Artikkel

Produsentens markedsføring av en forenklet behandlingsform vil kunne føre til en mer tilfeldig astmabehandling

I forbindelse med lanseringen av nye kombinasjonspreparater for innhalasjon av steroider og langtidsvirkende beta-2-agonister kan det virke som om det blir forsøkt innført nye behandlingsprinsipper for mild og moderat astma. De nye prinsippene avviker nemlig fra gjeldende retningslinjer ved at indikasjonsområdet for langtidsvirkende beta-2-agonister utvides i forhold til det som er allment akseptert i dag.

De toneangivende retningslinjer for behandling av astma i dag er Global initiative for asthma (GINA) (1), laget på initiativ fra Verdens helseorganisasjon og National Institutes of Health i USA. Leger følger ikke alltid retningslinjer. Allmennpraktikeres manglende oppfølging av den nasjonale handlingsplanen i USA (National Asthma Education Program, NAEP) (2) er vurdert å være potensiell årsak til manglende symptomkontroll og dårlig etterlevelse (2). Men med tilbakemelding på forskrivningspraksis og vurdering av denne praksisen opp mot retningslinjer for behandling kan man øke kvaliteten (3).

Pasientens styring av behandlingen er viktig. En Cochrane-oversikt fra 1999 viste til 25 studier som alle konkluderte med at egenbehandling på basis av skriftlige behandlingsskjemaer gir klar bedring av lungefunksjon, redusert nattlig astma, redusert sykefravær og færre akutte innleggelser i sykehus (4). Dette spilles det på i forbindelse med markedsføringen av de nye inhalasjonspreparatene Symbicort og Seretide: ”Pasientene opplever effekt etter en til tre minutter og kan følge sine astmasvigninger med en til fire inhalasjoner daglig” (sitat fra annonse).

Bruken av kombinasjonen salmeterol/flutikason (Seretide) ble undersøkt av Kavuru og medarbeidere (5). De fant signifikant bedre astmakontroll ved bruk av kombinasjonspreparatet enn ved bruk av salmeterol eller flutikason alene. Man inkluderte pasienter med mild og moderat astma, en gruppe med og en gruppe uten inhalasjonssteroider ved oppstart. Mild astma anbefales ikke behandlet med langtidsvirkende beta-2-agonister i henhold til GINA. Studien brukes i markedsføringen som støtte for kombinasjonspreparatet Seretide. Tilsvarende ble kombinasjonen budesonid/formoterol undersøkt i studien Oxis and Pulmicort Turbuhaler in Management of Asthma (OPTIMA). Den ble presentert på den europeiske lungelegeforenings kongress i Berlin i september 2001. Man undersøkte effekten av å legge formoterol til lave doser med budesonid hos pasienter med mild astma. To grupper ble inkludert: En gruppe som brukte inhalasjonssteroider ved inklusjon og en gruppe som ikke brukte inhalasjonssteroider. Studien viser at tillegg av formoterol reduserte forverring og bedret lungefunksjon i steroidgruppen, men hadde ingen effekt på forverring eller lungefunksjon i den steroidfrie gruppen (6). Resultatene bør derfor ikke brukes som argument for å inkludere nye store grupper astmapasienter til bruk av langtidsvirkende beta-2-agonister.

Ved å inkludere pasienter med mild astma i behandling som ifølge internasjonale retningslinjer skal forbeholdes alvorligere former, utvides antall pasienter betydelig. Man sitter igjen med inntrykket av at begge produsentene ønsker å markedsføre bruken av de nye kombinasjonspreparatene til også å omfatte pasienter med mild astma.

De nye kombinasjonspreparatene har utvilsomt leveringssystemer med potensial til å forbedre etterlevelse i astmabehandlingen. Monografier og reklamemateriell fra begge produsentene er forsiktige med å avvike fra gjeldende retningslinjer. Nødvendigheten av å sikre at behandlingen skjer i samråd med lege, står klart understreket i annonsene. Det er allikevel grunn til å være på vakt. Lanseringen av Symbicort som en ”pasientstyrt og forenklet medikasjon” som ”følger sykdommens svingninger” kan føre til at behandlingsskjemaer og jevnlige kontroller hos legen blir mindre vektlagt.

Henrichsen påpeker i en kommentar viktigheten av å ha et godt forhold til behandlende lege i tillegg til skriftlige behandlingsplaner (7). Dette er helt i tråd med for eksempel den nordiske konsensusrapporten (8). Endringer i retningslinjer må være en følge av faglige retningslinjer tuftet på kunnskap, og ikke en følge av økonomiske interesser av å erobre større markedsandeler for et nytt legemiddelkonsept. Dette er i dag en utfordring for fagmiljøet i Norge.

Forfatteren har tidligere mottatt foredragshonorar fra Astra og Glaxo og reisestøtte fra Astra.

Anbefalte artikler