Trenger å rydde opp i DRG-systemet

Tom Sundar Om forfatteren
Artikkel

Sjefforsker Hroar Piene ved SINTEF Unimed mener at et hovedproblem ved prioritering er at sykehusene og helseforetakene mangler nødvendige beslutningsverktøy for å veie kostnader opp mot nytte og effekt.

– Uansett hva og hvordan sykehusene velger å prioritere, må det finnes et enhetlig vurderingssystem som kan synliggjøre pengestrømmene og kostnadene for ulike behandlingsalternativer. Så lenge vi ikke har et slikt system, er det nærmest en umulig oppgave for de regionale helseforetakene å gjøre hensiktsmessige prioriteringer og funksjonsfordelinger, sier Piene.

Han påpeker at man for eksempel ikke vet hvor mye poliklinisk behandling reelt koster sammenliknet med innleggelser, fordi det finnes to ulike systemer for refusjon. Satsene for poliklinisk behandling er basert på takstheftet for offentlige poliklinikker, mens kostnadsberegningene for innleggelser og dagkirurgi bygger på DRG-systemet (diagnoserelatert gruppe-systemet).

Piene understreker også at mangler ved selve DRG-systemet er med på å gi et galt bilde av forholdet mellom pasientkostnader og behandlingstyper.

– Problemet er i første rekke at en rekke prosedyrer og behandlingsmetoder kan falle utenfor DRG-systemet, fordi systemet i hovedsak er orientert mot kirurgiske prosedyrer. Videre kan flere av DRG-satsene være lite representative for de reelle kostnadene, spesielt når det gjelder ny teknologi og nye behandlingsmetoder.

– Det betyr at en del pasientgrupper ikke dekkes godt nok av gjeldende DRG-satser. Særlig gjelder dette fagområder som intervensjonsbehandling, intensivmedisin, nyfødtmedisin og rehabilitering, sier Piene.

Han er i ferd med å legge siste hånd på et prosjektforslag som tar sikte på å rette opp noen av manglene ved dagens kostnadsvurderingssystem.

– Målet er å etablere enhetlige registreringssystemer for aktivitetene ved sykehusene. Helsevesenet som helhet vil være tjent med at kostnadsvurderingene blir enhetlige og entydige. Bedre kostnadsanalyser vil gi et bedre grunnlag for en mer hensiktsmessig organisering av behandlingstilbud og pasientflyt for den enkelte pasientgruppe, noe som vil bidra til riktigere prioritering, økt kvalitet og høyere effektivitet.

Anbefalte artikler