Helseforetakene får mer å rutte med

Tom Sundar Om forfatteren
Artikkel

– Veksten i sykehusenes utgifter i 2001 var langt høyere enn forventet, men tilleggsbevilgninger løser ikke problemet alene. Helseforetakene må også gjennomføre kostnadsreduserende tiltak for å løse den økonomiske ubalansen, sa helseminister Dagfinn Høybråten da han 3. mai la frem en tilleggsproposisjon med forslag om 1 775 milliarder kroner mer til drift og investeringer i helseforetakene i 2002 (1).

Kravet til helseforetakene er å gjennomføre kostnadsreduserende tiltak på ca. 1,3 milliarder kroner i løpet av to år.

Bevilgningen betyr at sykehusene kan videreføre aktivitetsnivået for pasientbehandlingen fra 2001, og ifølge helseministeren øke behandlingen i 2002.

De ferske pengene skal brukes til å styrke driftsbevilgningene til de regionale helseforetakene med til sammen 1 475 milliarder kroner, mens investeringsrammen skal økes med 300 millioner kroner. I tillegg tilbys foretakene en låneramme på 1 milliard kroner for å gi større fleksibilitet i forhold til sykehusenes investeringsbehov i 2002.

De såkalte basisbevilgningene styrkes slik at man også åpner for styrking av de tjenester som ikke er omfattet av innsatsstyrt finansiering (ISF). Regjeringen understreker at opptrappingsplanen for psykisk helse har høy prioritet, og setter derfor klare krav til at økte polikliniske inntekter og effektiviseringsgevinster blir tilbakeført til psykisk helsevern.

Anbefalte artikler