Kreftrisiko i Nord-Trøndelag

Tom Ivar Lund Nilsen Om forfatteren
Artikkel

Mellom 1984 og 1986 deltok nesten 90 % (38 244 kvinner og 36 795 menn) av den voksne befolkning i Nord-Trøndelag fylke i en omfattende helseundersøkelse (HUNT). Data fra HUNT ble i 1998 koblet til data fra Kreftregisteret, og vi fikk informasjon om alle nye krefttilfeller (2 298 blant kvinner og 2 639 blant menn) som hadde oppstått i studiepopulasjonen. Formålet med avhandlingen har vært å studere prospektivt sammenhengen mellom faktorer som ble undersøkt i HUNT og risiko for ulike kreftsykdommer.

Høyde i voksen alder kan gjenspeile nivået av hormoner og vekstfaktorer tidlig i livet, og vi fant en svak positiv sammenheng mellom høyde og risiko for prostatakreft. Studien viste også at skilte menn, menn med høyest sosialøkonomisk status, og menn som røykte mest hadde forhøyet risiko, mens menn som trente mest hadde redusert risiko. Biologiske mekanismer som kan forklare slike sammenhenger er uklare, men det er tidligere foreslått at slike faktorer enten gjenspeiler eller påvirker det endokrine miljø av androgener og vekstfaktorer.

Flere studier har vist at sigarettrøyking er en viktig risikofaktor for pancreaskreft. I HUNT-materialet fant vi at røyking mer enn fordoblet risikoen både blant kvinner og menn, men dersom man hadde sluttet å røyke for mer enn fem år siden, var risikoen på ikke-røykernes nivå. Røyking ser derfor ut til å være en promotor heller enn en initiator for pancreaskreft.

Det er foreslått at insulin kan være en promotor i utviklingen av kolorektal kreft, og vi studerte derfor faktorer som kan gjenspeile insulinnivået i kroppen. Risikoen for kolorektal kreft var redusert blant menn med høyt fysisk aktivitetsnivå, mens kvinner med diabetes eller høyt blodsukker hadde forhøyet risiko. Resultatene støtter hypotesen om insulin som promotor for kolorektal kreft, men de kjønnsspesifikke forskjellene viser at resultatene må fortolkes med forsiktighet.

Høyde som voksen er en etablert risikofaktor for brystkreft, og den positive sammenhengen er blitt forklart med at høyde gjenspeiler ernæringsstatus i ungdomsårene, og at kostholdet i perioder med hurtig vekst også kan påvirke risikoen for fremtidig brystkreft. I den siste studien undersøkte vi sammenhengen mellom høyde og brystkreftrisiko i ulike fødselskohorter, og fant den sterkeste sammenhengen blant kvinner som var født under den annen verdenskrig. Dette kan tyde på at faktorer knyttet til ernæring i fosterlivet er av betydning for utviklingen av brystkreft senere i livet.

  • Avhandlingens tittel

  • Prospective studies of cancer risk in Nord-Trøndelag: the HUNT study. Associations with anthropometric, socioeconomic, and lifestyle risk factors

  • Utgår fra

  • Institutt for samfunnsmedisinske fag

  • Disputas (dr.philos.) 20.12. 2001

  • Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Anbefalte artikler