Skandinavisk samarbeid om simulering

Torben Wisborg Om forfatteren
Artikkel

Det mener en arbeidsgruppe bestående av instruktører fra BEST-prosjektet (bedre og systematisk traumebehandling) som har etablert et samarbeid om saken med skandinaviske kolleger. Ideen er å legge til rette for spredning av simulering som pedagogisk metode i helsepersonells grunn-, videre- og etterutdanning.

Debrifing etter en simuleringsøvelse er en pedagogisk utfordring for instruktørene og ofte avgjørende for utbyttet deltakerne har av en slik øvelse. Her er det helsepersonell i Haugesund som tar imot en simulert traumepasient. Foto T. Sundar

Ny metode

Simulering er en relativt ny pedagogisk metode innen medisinsk utdanning (1). Metoden er kjent for de fleste ved trening i for eksempel hjertestansbehandling. Men simulering rommer mer, fra en enkeltperson som trener venekanylering på en plastarm til fullskalasimulering hvor et helt team trenes i komplisert samhandling.

I Skandinavia blir simulering brukt spesielt i akuttmedisinsk og anestesiologisk trening og man har fått bred erfaring med simulering i ulike situasjoner. Spesielt i Danmark har Danish Institue for Medical Simulation bygd opp viktig kompetanse. Nye instruktører gjennomgår et tredagers kurs, og deltar som observatører og hjelpeinstruktører på flere kurs før de slippes løs selv. Under debriefingen er det alltid to instruktører til stede, en med medisinsk og en med psykologisk eller pedagogisk bakgrunn.

Anestesileger ved Københavns Amts Sygehus i Herlev begynte allerede i 1994 med simulering ved trening av kritiske hendelser. I Sverige har man i flere år brukt simulering ved trening av traumeteam. I Norge er Anne-dukker blitt brukt til å trene bruk av halvautomatisk defibrillator siden 1980-årene. BEST-prosjektet begynte med simulering for traumeteam i 1997.

Instruktørens rolle

Erfaringen fra bruk av simulering i ulike sammenhenger har vist at instruktørenes håndtering av deltakerne er svært viktig. Spesielt er debriefingen, den systematiske gjennomgangen av innsatsen etter trening, viktig for utbyttet.

I enkelte tilfeller kan feilaktig utført debriefing gjøre skade og gi negativt utbytte av treningen. Det ligger en betydelig pedagogisk utfordring i å lære opp instruktører i å lede en god debriefing. Det er viktig at de har kunnskaper og ferdigheter om temaet og at de kan møte menneskelige reaksjoner som oppstår under stress, spesielt når disse eksponeres for en gruppe.

Arbeidsgruppe

Den skandinaviske arbeidsgruppen WISE (workshop for instructors in simulation and education) planlegger to samlinger i løpet av høsten 2002 og våren 2003 for å systematisere opplæringen og utveksle erfaringer.

Deltakere i gruppen er Åse Brinchmann-Hansen fra Legeforeningen, Guttorm Brattebø, Tor Nedrebø, Kari Schrøder Hansen og Torben Wisborg fra BEST, Doris Østergaard fra Danish Institue for Medical Simulation, Siri Tau Ursin fra Sentralsjukehuset i Rogaland og Göran Heinius fra Södersjukhuset i Stockholm.

Anbefalte artikler