Regjeringen ser på rammebetingelser for norsk forskning

Tom Sundar Om forfatteren
Artikkel

En internasjonal gruppe som har evaluert Forskningsrådet konkluderer med at ettrådskonstruksjonen som ble innført i 1993, er hensiktsmessig og bør bestå (1, 2).

På den annen side er det sterke krefter både i og utenfor forskningsmiljøene som tar til orde for å splitte Forskningsrådet i flere råd, på samme måte som systemet er gjennomført i Sverige (3, 4).

Bjørn Haugstad

Ønsker innspill

Evalueringen har også vurdert rådets virksomhet i forhold til de forskningspolitiske målene, departementenes engasjement og til forskningssystemet, det vil si universitetene, forskningsinstituttene og næringslivet.

Bjørn Haugstad, statssekretær i Utdannings- og forskningsdepartementet, sier at det skal holdes høringsmøter om evalueringsrapporten med sentrale forsknings- og næringslivsmiljøer, blant annet universitetene, høyskolene, Næringslivets Hovedorganisasjon og Hovedstyret i Forskningsrådet.

– Vi lytter også til innspill fra forskergrupper og enkeltforskere, særlig med tanke på kritikken mot dagens rådsstruktur, sier Haugstad.

Han vil ikke gi signaler om regjeringen vil gå inn for ett råd eller flere enheter, men sier at standpunktet skal være klart innen sommeren. Han påpeker at organiseringen av rådet ikke nødvendigvis betyr noe for størrelsen på pengepotten som går til norsk forskning.

– Derimot kan organiseringen bety mye for hvordan pengepotten blir fordelt, mener han. – For å sikre størst mulig grad av pluralisme i forskningen, er det viktig å spre myndigheten til å fordele forskningsmidlene. Til dette kreves sterkere oppmerksomhet på langsiktig og flerårig budsjettering i offentlig sektor. Dette spørsmålet blir nå utredet av et offentlig utvalg.

Langt frem til OECD-nivå

Regjeringen har uttrykt en ambisjon om å bringe forskningsinnsatsen opp på OECD-landenes gjennomsnittsnivå innen 2005.

– Dette målet er ikke uproblematisk, ettersom det ikke er nok å øke de offentlige bevilgningene. Det er også behov for å styrke næringslivets forskningsinnsats. I dag er 50 % av den samlede innsatsen til forskning og utdanning (FoU) privat finansiert, men målet er å øke andelen til 60 %, sier statssekretæren.

Den norske næringsstrukturen er preget av mange små og mellomstore bedrifter med liten kapasitet til å drive med egen forskning (5).

– For å finne løsninger på finansieringsproblemet, er det nødvendig å sette forskningsfinansiering på den politiske dagsorden, sier Haugstad. Han sier det trengs en grundig gjennomgang av rammebetingelsene for den offentlig finansierte forskningen. Det gjelder blant annet budsjetterings- og finansieringssystemet, forvaltning og klargjøring av sektorprinsippet og bruk av avkastningsmidler fra Fondet for forskning og nyskaping, der fonds-kapitalen er 13 milliarder kroner.

Et virkemiddel for å heve kvaliteten på forskningen, er å etablere sentre for fremragende forskning. Arbeidet med dette ledes av Forskningsrådet.

Statsråd Kristin Clemet har lovt å sette fart i regjeringens forskningsutvalg som består av flere statsråder. Oppgaven er å samordne regjeringens forskningspolitikk, blant annet vurdere hvordan departementene kan koordinere tiltak for å øke Norges forskningsinnsats.

Anbefalte artikler