Politibeslag i pasientjournalene til torturofre

Bjørn Oscar Hoftvedt Om forfatteren

Begrunnelsen for boten til senterets leder Sezgin Tanrikulu var at myndighetene karakteriserte virksomheten som ulovlig. Senteret driver dokumentasjon av tortur og behandler torturofre. Tanrikulu nektet å betale boten da dette ville være det samme som å akseptere påstandene om ulovlig drift. Myndighetene tok ut tiltale mot Tanrikulu og rettssaken ble holdt i Diyarbakir 19. mars 2002.

Fengslet i Diyarbakir. Tortur og andre brudd på menneskerettighetene forekommer hyppig i tyrkiske fengsler. Leger og andre som dokumenterer forholdene blir overvåket og straffet. Foto N.Husom

Protest fra Norge

Legeforeningens utvalg for menneskerettigheter protesterte på politiets fremferd overfor tyrkiske myndigheter i oktober 2001.

Den tyrkiske legeforening og Human Right Foundation appellerte til internasjonale organisasjoner og andre legeorganisasjoner om å være observatører under rettssaken. Erfaringer viser at internasjonal tilstedeværelse gjør det vanskeligere for tyrkiske myndigheter å forfølge leger og andre som arbeider for menneskerettigheter (1). Saken var av prinsipiell betydning fordi uvedkommende får innsyn i opplysninger pasienten har gitt i et lege-pasient-forhold. Rettssaken gjaldt også mulighetene til å arbeide for menneskerettigheter i Tyrkia og til å behandle fanger som har vært utsatt for tortur.

Legeforeningen besluttet å sende en representant til rettssaken, og fikk støtte til dette fra Utenriksdepartementet som også vurderte saken som svært alvorlig.

Rettssaken

Rettssaken 19. mars varte i ca. 90 minutter før dommeren besluttet å utsette saken. Dette er ikke uvanlig i slike saker, men tyrkerne oppfattet utsettelsen positivt fordi dommeren hadde tatt seg tid til å høre forsvarets argumenter.

Forsvaret ble ledet av en kvinnelig advokat fra Ankara som fikk 20 minutter til sitt innlegg. Nærmere 70 mennesker hadde presset seg inn i rettslokalet på ca. 50 kvadratmeter. Blant disse var representanter for en rekke internasjonale organisasjoner som World Medical Association, Amnesty International, Lawyers for Human Rights, International Physicians for Prevention of Nuclear War, Røde Kors og International Rehabilitation Center for Torture Victims.

Nødvendig med støtte

Legeforeningen mener det er helt nødvendig å støtte kolleger som blir forfulgt for engasjement i menneskerettighetsarbeid. Leger må heller ikke bli straffet for å behandle skadde uansett hva slags politisk tilhørighet pasienten har. Legeforeningen kan heller ikke akseptere at andre får kjennskap til opplysninger som er kommet frem i et lege-pasient-forhold. Pasienter må være trygge på at informasjonen de gir til leger ikke kan bli brukt mot dem som grunnlag for straffeforfølgelse eller andre negative tiltak.

Diyarbakir

Diyarbakir ligger i de kurdiske områder i Tyrkia nær grensen til Irak. Byen hadde for noen år siden 500 000 innbyggere. I dag bor det cirka to millioner mennesker der. Tyrkiske myndigheter har drevet systematisk utrensking i landsbyene rundt Diyarbakir. Mange av innbyggerne er derfor internflyktninger på vei vestover.

1

Hoftvedt BO, Varvin S. Leger kjemper mot tortur i Tyrkia Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120: 3831.

2

Hoftvedt BO, Varvin S. Legeforeningen – en pådriver i menneskerettighetsarbeidet. Tidsskr Nor Lægeforen; 122: 115.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler