Lilleputtnasjon i vitenskapelig publisering

Tom Sundar Om forfatteren
Artikkel

Den såkalte indikatorrapporten fra Norges forskningsråd (1) viser at Norges andel av verdens vitenskapelige produksjon var skarve 0,54 % i 1996–2000. Norske forskere produserer færre vitenskapelige artikler og blir mindre sitert enn sine nordiske kolleger.

Verdens desidert største kunnskapsprodusent er USA, som står for nesten 30 % av artikkelproduksjonen. På de neste plassene følger Japan, Storbritannia og Tyskland som hver sørger for 7–8 % av vitenskapsproduksjonen.

Figur 1  Vitenskapelige artikler som andel av verdens artikkelproduksjon i fire nordiske land i perioden 1981–2000. Illustrasjon Norges forskningsråd

Figur 2  Relativ siteringsindeks i fire nordiske land i perioden 1981–2000 med overlappende femårsperioder. Illustrasjon Norges forskningsråd

Samlet Norden står sterkt

Blant de nordiske landene er Sverige den ledende kunnskapsnasjonen, med 1,7 % av verdens artikkelproduksjon (fig 1). Dette er dobbelt så mye som Danmark. Finland, som har hatt den kraftigste veksten i vitenskapelig produksjon de siste årene, begynner nå å måle krefter med Danmark. Til sammen sørger de nordiske landene, Norge inkludert, for ca. 4 % av verdens vitenskapelige artikler.

Vurderer man landenes vitenskapelig produksjon i forhold til innbyggertallet, blir det omrokkeringer i listeplasseringen. På toppen troner Sveits med 9,0 artikler i internasjonale tidsskrifter per 1 000 innbyggere, etterfulgt av Sverige med 8,0 og Danmark med 6,7 artikler per 1 000 innbyggere. Norge havner midt på listen med 5,2 artikler per 1 000 innbyggere, et tall som er høyere enn gjennomsnittet for OECD-landene, men altså lavere enn tallene for de andre nordiske landene.

Med unntak av Norge er de nordiske landene generelt blant de mest siterte land i verden. Den relative siteringsindeksen (fig 2) er en indikator som sier om et lands publikasjoner er mer eller mindre sitert enn verdensgjennomsnittet (1,0). Forskjellen mellom landene har vært relativt stabil de siste 20 årene, men den største endringen har vært den raske økning av siteringsfrekvensen til finske artikler i 1990-årene. Sveriges og Danmarks vitenskapelige produksjon har vært høyt sitert gjennom hele perioden. Norge skårer lavest av de nordiske landene, men har likevel forbedret sin posisjon de siste ti årene.

I internasjonal målestokk avviker Norges publiseringsprofil fra gjennomsnittet ved at det er relativt mange artikler fra fagområdene biologi og geofag, og relativt få fra fysikk, kjemi og teknologi. Den største enkeltkategorien er imidlertid klinisk medisin, som står for 29 % av den norske artikkelproduksjonen.

Anbefalte artikler