Røyking gir høy risiko for hjerneslag

Nyheter og reportasjer
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract

    Forskning viser at sammenhengen mellom røyking og slagsykdommer er udiskutabel, konstaterer ledende indremedisinere.

    Artikkel

    – Dokumentasjonen på sammenhengen mellom røyking og hjerneslag er i hovedsak basert på observasjonsstudier. Til tross for at vi mangler prospektive, kontrollerte studier er dokumentasjonen svært konsistent og overbevisende, sier Hanne Ellekjær, assistentlege ved slagenheten ved Sykehuset Levanger. Hun har forsket og nylig tatt doktorgraden på et epidemiologisk arbeid om risikofaktorer for hjerneslag, først og fremst hypertensjon og fysisk inaktivitet.

    Bent Indredavik, som er indremedisiner ved St. Olavs Hospital i Trondheim og ledende innen behandlingen av cerebrovaskulære sykdommer, mener også at det er en sikker årsakssammenheng mellom tobakksrøyking og hjerneslag.

    – Epidemiologiske studier og data fra kliniske registre utgjør bevisbyrden. I forhold til ikke-røykere, har røykere halvannen gang større risiko for å få alle typer hjerneslag og dobbelt så høy risiko for å få iskemiske slag. Risikoen går ned etter røykeslutt, og etter fem år er den på samme nivå som for ikke-røykere. Nye studier viser også at røyking fører til carotisstenose, som sannsynligvis er den viktigste emboluskilden for cerebrale infarkter, sier Indredavik.

    Data fra Norgeshelsa (fig 1) viser at andelen dagligrøykere både blant menn og kvinner er høyest i de tre nordligste fylkene.

    Risikoreduksjon etter røykestopp

    Risikoreduksjon etter røykestopp

    Ellekjær og Indredavik viser til flere sentrale studier som viser hvorfor hjerneslag må stå høyt oppe på listen over alvorlige sykdommer forårsaket av røyking.

    Framingham-studien fra 1988 (1) var en av de første store undersøkelsene som dokumenterte at sigarettrøyking øker insidensen av hjerneslag. 4 255 menn og kvinner uten kjent cerebrovaskulær sykdom ble fulgt opp i 26 år. I denne perioden ble det registrert 459 tilfeller av hjerneslag. Røyking var signifikant assosiert til hjerneslag, og sykdomsrisikoen økte med sigarettforbruket. Personer som røykte over 40 sigaretter daglig hadde dobbelt så stor risiko som dem som røykte under ti. Personer som sluttet å røyke, fikk redusert sin risiko for å få slag, og etter fem år var den like lav som for ikke-røykere.

    En metaanalyse fra 1989 (2) konkluderte med at røyking dobler risikoen for hjerneslag. Analysen som omfattet 32 separate studier, viste en sterkere sammenheng hos kvinner enn hos menn. Også her ble det avdekket en betydelig risikoreduksjon etter røykeslutt, likevel hadde eksrøykere i alle aldersgrupper, regnet under ett, en vedvarende og lett forhøyet relativ risiko som var 1,2.

    Risikoen for hjerneslag avtar både raskt og betydelig etter røykestopp. 2–5 år etter røykestopp har eksrøykere 30–40 % lavere risiko for hjerneslag sammenliknet med dem som røyker (3, 4). Dette gjelder begge kjønn, mens gevinsten er aller størst hos hypertonikere. Å bytte til pipe eller sigar gir liten eller ingen gevinst, og i beste fall falsk trygghet.

    Arteriosklerose

    Arteriosklerose

    To norske studier har vært sentrale når det gjelder å dokumentere sammenhengen mellom røyking og hjerneslag (5, 6). Med en røykeprevalens i befolkningen på ca. 25 %, har man beregnet at ca. 18 % av alle hjerneslag kan tilskrives daglig røyking.

    En epidemiologisk studie fra 1992 viste at sigarettforbruket er relatert til utviklingen og graden av arteriosklerose i carotisarteriene (7), en effekt uavhengig av alder, hypertensjon og diabetes. Funnet ble bekreftet eksperimentelt i 1996 av en studie som viste at tobakksrøyk kan indusere intimahyperplasi i carotidene hos rotter (8). Sammenhengen mellom røyking og åreforkalkning er ytterligere styrket av en analyse av pasientdataene fra den amerikanske NOMASS-studien og den tyske BCID-studien (9). I alt 914 personer som hadde hatt fokal cerebral iskemi ble undersøkt. Alvorlig carotisstenose (dvs. > 60 % luminal forsnevring) assosiert til tobakksrøyking ble funnet i henholdsvis 14 % og 21 % av de to pasientmaterialene.

    Nye epidemiologiske studier viser også at passiv røyking er helseskadelig. En studie fra 1999 dokumenterer en overhyppighet av hjerneslag blant personer klassifisert som passive røykere (1), i tillegg til å bekrefte både assosiasjonen og dose-respons-effekten mellom sigarettrøyking og hjerneslag.

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media