Systemisk lupus erythematosus

Inge-Margrethe Gilboe Om forfatteren
Artikkel

Systemisk lupus erythematosus (SLE) er en alvorlig kronisk inflammatorisk autoimmun revmatisk bindevevssykdom. Den rammer kroppens forskjellige organsystemer som hud, muskel/skjelett, serøse hinner, nyrer, sentralnervesystemet og blodets formede elementer. SLE er den hyppigste av de revmatiske bindevevssykdommene. 90 % av pasientene er kvinner.

Hensikten med studien var å studere sykdomsforløpet og sykdomsutfallet ved SLE og identifisere mulige risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer for sykdomsforløpet innenfor en biopsykososial sykdomsforståelse.

Avhandlingen er skrevet på bakgrunn av en retrospektiv journalgjennomgang av 346 pasienter med systemisk bindevevssykdom og en toårs oppfølgingsstudie av 93 pasienter med SLE. Resultatene er sammenliknet med pasienter med kronisk leddgikt (revmatoid artritt) paret for alder, kjønn og sykdomsvarighet og friske kontroller paret for alder, kjønn og bosted. I avhandlingen studeres spesielt sensitivitet og spesifisitet av ACR-klassifikasjonskriteriene, helserelatert livskvalitet, sykdomsaktivitet, organskade, forekomst av redusert beinmasse og osteoporose, samt siccasymptomer og funn (tørrhetsplager/sekundært Sjögrens syndrom).

Studien viste at alle dimensjoner av helserelatert livskvalitet var redusert hos pasientene med SLE sammenliknet med friske kontrollpersoner. Pasienter med SLE og pasienter med revmatoid artritt hadde derimot lik livskvalitet, bortsett fra at de sistnevnte har dårligere fysisk funksjon og mer smerter. Helserelatert livskvalitet ved SLE var bedre assosiert med organskade og alder enn med sykdomsaktivitet. Livskvalitetsendring over to år var liten og lik i de tre gruppene.

Hos pasientene med SLE økte organskade over to år, og 24 % utviklet ny eller forverret skade. Forverring i organskade var relatert til organskaden og sykdomsaktiviteten to år tidligere.

Disse pasientene hadde lavere beinmasse i rygg og hofte, og en høyere andel hadde osteoporose enn friske kontrollpersoner. Beinmasse var assosiert til bruk av kortikosteroider, kroppsmasse og alder. Andeler pasienter med redusert beinmasse og osteoporose var like for pasienter med SLE og pasienter med revmatoid artritt.

En større andel av begge typer pasienter hadde plager med tørrhet i øyne og munn sammenliknet med friske kontrollpersoner, og en større andel av pasientene med SLE hadde subjektiv og objektiv tørrhet i øyne enn pasientene med revmatoid artritt. Relativt få pasienter med SLE (11 %) og pasienter med revmatoid artritt (4 %) oppfylte imidlertid sykdomskriteriene for sekundært Sjögrens syndrom. Dette syndromet ved SLE var assosiert med tretthet, og antistoffer mot anti-SSB og/eller anti-SSA.

Avhandlingen har gitt ny kunnskap om sykdomsforløpet, sykdomsutfallet og komplikasjoner som osteoporose og Sjögrens syndrom ved SLE og har videre bidratt til å identifisere pasienter med økt risiko for alvorlig sykdom. Denne økte kunnskap og forståelse for sykdommen vil kunne føre til mer adekvat behandling og oppfølging av pasientene.

  • Avhandlingens tittel

  • Disease manifestations and disease course in systemic lupus erythematosus: comparison to rheumatoid arthritis and healthy controls

  • Utgår fra

  • Diakonhjemmets sykehus

  • Disputas 25.1. 2002

  • Universitetet i Oslo

Anbefalte artikler