Hva betyr medisinsk-genetisk kunnskap for klinisk legevirksomhet?
I alle humane sykdommer inngår arv som en større eller mindre komponent i årsaksmekanismen. Enkeltgensykdommer som cystisk fibrose og Huntingtons sykdom er nær 100 % bestemt av mutasjon i de relevante gener. Mer komplekse tilstander som bipolare psykiatriske sykdommer, diabetes mellitus, hjerte- og karsykdommer, hemokromatose og kreft i varierende grad er imidlertid bestemt av et samspill mellom ett eller flere arveanlegg og ytre forhold. Studier av f.eks. diabetes mellitus eller hypertensjon har vist at mange forskjellige årsaker kan føre til samme sluttresultat, nemlig diabetes mellitus eller hypertensjon.
Tverrfaglighet i sentrum
Mange arvelige sykdommer eller sykdommer med en stor grad av arvelig komponent rammer mer enn ett organsystem, og optimal behandling krever en tettere dialog mellom spesialister innenfor forskjellige fagfelter. Som eksempel kan nevnes et norsk syndrom, Jervell og Lange-Nielsens syndrom, som er en alvorlig medfødt hørselsnedsettelse kombinert med livstruende hjerterytmeforstyrrelser pga. lang QT-tid. Ulike gener kan være mutert, og ved visse mutasjoner utvikles isolert hjerterytmeforstyrrelser, mens andre mutasjoner i samme gener fører til kombinasjonen av døvhet og kardiologisk sykdom. Både kardiologer og audiologer må derfor ha oppdatert kunnskap om andre fagfelter enn sitt eget spesialområde pga. den felles arvelige årsak til symptomer fra helt forskjellige organsystemer.
Enkel teknikk – komplisert fortolkning
De laboratoriemetoder som anvendes i diagnostikken av sekvensabnormiteter i humane gener, er etter hvert blitt teknologisk svært enkle. Et eksempel er polymerasekjedereaksjon (polymerase chain reaction, PCR), som kan anvendes til diagnostikk av allerede identifiserte mutasjoner, og som kan utføres i ethvert diagnostisk laboratorium.