Selektive serotoninreopptakshemmere – skade ikke dokumentert?

Svein Reseland Om forfatteren

I en artikkel om psykofarmaka i Dagens Medisin med tittelen Skade ikke dokumentert (1) heter det bl.a.: ”Bjarte Stubhaug anbefaler, for alle fastleger som oppsøkes av disse pasientene, å bruke god tid og forklare grundig. – Dersom det stilles spørsmål om antidepressiva eller de nye nevroleptika er skadelig for hjernen, kan fastlegene svare at det ikke finnes forskning som tyder på dette.”

Men hva sier egentlig forskningen om mulige hjerneskader av slike medikamenter? I en studie på dyr gav selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) morfologiske forandringer i flere hjerneregioner (2). Forfatterne av studien konkluderte med at resultatene samlet støttet hypotesen om at alle substanser som virker på serotoninsystemer i hjernen, enten de gir serotoninreduksjon eller ikke, kan produsere liknende morfologiske effekter ved serotoninsystemer i hjernen (2).

Hva med mennesker? Den britiske legemiddelkontrollen Medicines Control Agency (MCA) advarer mot nevrologiske forstyrrelser, bl.a. bevegelighetsforstyrrelser og såkalt serotoninsyndrom, som er karakterisert av hurtige forandringer av mental tilstand, forvirring, mani, agitasjon, hyperaktivitet, skjelving, feber, tremor, øyebevegelser, myoklonus, hyperrefleksi og inkoordinasjon (3).

I en artikkel i Tidsskriftet i 1999 (4) heter det at ”serotonergt syndrom er en sjelden, men potensielt dødelig bivirkning av medikamenter som øker serotonerg nevrotransmisjon. I takt med økt bruk av selektive reopptakshemmere må vi forvente å se tilstanden hyppigere”. Forfatterne beskrev en pasient som døde etter inntak av paroxetin (Seroxat) i terapeutiske doser (4).

Det er innrapportert flere tusen mulige SSRI-relaterte dødsfall. Pasienter som utvikler serotoninsyndrom, har fått hjerneskader, i hvert fall de som dør. Bruk av SSRI-preparater gir risiko for å utvikle serotoninsyndrom tilsvarende bruk av ecstasy (5).

I en studie gjengitt i Neurology (6) ble det anført at den eneste etiologi for cerebral vasokonstriksjon var nylig inntak av bl.a. sertralin og paroxetin, og at migreneliknende hjerneslag er rapportert som en komplikasjon ved dette syndromet. Ecstasy er ikke desto mindre et annet serotonergt middel assosiert med cerebral vasokonstriksjon (6).

Det er sagt at legemiddelinduserte vasospasmer impliserer legemidler med virkning på sympatikus. Likevel er de serotonerge effekter sjelden anerkjent. Kokain, amfetamin og ergotderivater, som kan forårsake hjerneslag og hjerteinfarkt, har serotonerge effekter i tillegg til deres sympatomimetiske virkninger.

Dersom fastlegene følger rådet fra lederen i Norsk psykiatrisk forening, kan dette innebære at alvorlige og potensielt livstruende bivirkninger ikke blir erkjent.

1

Dommerud T. – Skade ikke dokumentert. Dagens Medisin 10.1.2002.

2

Kalia M, O’Callaghan JP, Miller DB, Kramer M. Comparative study of fluoxetine, sibutramine, sertraline and dexfenfluramine on the morphology of serotonergic nerve terminals using serotonin immunohistochemistry. Brain Res 2000; 58: 92 – 105.

3

Current problems in pharmacovigilance. London: Committee on Safety of Medicines and the Medicines Control Agency (MCA), 2000; 26: 11 – 12.

4

Apelland T, Gedde-Dahl T, Dietrichson T. Serotonergt syndrom med dødelig utgang utløst av selektiv serotoninreopptakshemmer. Tidsskr Nor Lægeforen 1999; 119: 647 – 50.

5

Mills KC. Serotonin syndrome. A clinical update. Crit Care Clin 1997; 13: 763 – 83.

6

Singhal AB, Caviness VS, Begleiter AF, Mark EJ, Rordorf G, Koroshetz WJ. Cerebral vasoconstriction and stroke after use of serotonergic drugs. Neurology 2002; 58: 130 – 3.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler