Rusreformen – ansvar uten innhold

Ingrid Høie Om forfatteren
Artikkel

Fagfolk frykter økt medikalisering når rusfeltet knyttes til helsevesenet. Foto E. Aas, Scanpix

«Et forsøk på å trekke en grense i en gråsone,»

sier Sosialdepartementet om høringsforslaget. Hensikten er at rusmiddelmisbrukere skal få bedre tilgang til helsetjenester og et likeverdig tilbud uavhengig av hvor i landet de bor. I dag er underforbruket av helsetjenester hos denne pasientgruppen stort.

Opprydding i rusfeltet

Overføring til staten betyr en opprydding i organiseringen av rusfeltet. Vel en firedel av tiltakene innen rusomsorgen er allerede underlagt spesialisthelsetjenesten. Blant annet ble psykiatriske ungdomsteam/rusmiddelteam, som er hjemlet i helselovgivningen, overført til spesialisthelsetjenesten fra 1. januar 2002.

Sosialdepartementet vil ha fart i saken. Man tar sikte på å legge frem et lovforslag i vår og gjøre ansvarsoverføringen gjeldende fra 1. januar 2003. Gjennomføringen av reformen vil følge oppskriften for statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten. Forslaget er sendt på høring.

Sprikende tilbud

Rusomsorgen består av et mylder av tiltak med varierende kvalitet og innhold og med ulike finansieringsformer. Fylkeskommunene har ansvaret og feltet er hjemlet i sosiallovgivningen. Resultatet er blant annet ulike tilbud fra fylke til fylke, men også at helsevesenet forsømmer ansvaret for å yte helsehjelp til denne pasientgruppen.

Departementet vil at staten, ved de regionale helseforetakene, skal få ansvaret for spesialiserte behandlingstjenester til rusmiddelmisbrukere. Ved å flytte ansvaret for slike tjenester over på helsevesenet og hjemle det i helselovgivningen, blir ansvaret tydeligere plassert. Lik organisering og like finansieringsordninger for behandling av rusmiddelmisbrukere vil være til det beste for brukere og sikre likt geografisk tilbud, mener departementet. Overføring fra sosiallovgivning til helselovgivning styrker samtidig rusmiddelmisbrukeres rettigheter etter pasientrettighetsloven.

  • I høringsforslaget har man ikke tatt endelig stilling til hva spesialiserte behandlingstjenester skal omfatte. I grove trekk foreslår Sosialdepartementet at spesialisthelsetjenesten får ansvar for:

  • – avrusing (etter henvisning) som krever tett medisinsk og helsefaglig oppfølging

  • – utredning og kartlegging av egnet behandlingsbehov

  • – spesialisert behandling, enten poliklinisk eller i institusjon

  • – tilbud til rusmiddelmisbrukere med ulike psykiske lidelser

  • – ansvar etter sosialtjenesteloven §§ 6-2 og 6-2a, dvs. tvangsinnleggelse

Spesialisthelsetjenestens ansvar skal være begrenset til målrettede behandlingsopplegg av kortere varighet. Omsorgs- og rehabiliteringstiltak samt avrusing som ikke krever helsefaglig kompetanse, skal fortsatt være et fylkeskommunalt ansvar.

Utover dette avventer departementet blant annet innspill fra høringsinstansene med hensyn til hvilke oppgaver og hvilke institusjoner som skal sortere under spesialisthelsetjenesten.

Høringsforslaget vil tydeliggjøre spesialisthelsetjenestens ansvar for helsehjelp til rusmiddelmisbrukere, men slår fast at kommunehelsetjenesten og fastlegene har en klar rolle. Det er her helsetilbudet først og fremst skal gis. Overføring til spesialisthelsetjenesten innebærer at fastlegen kan henvise direkte til spesialisthelsetjenesten.

Hvilke tiltak blir statlige?

Det er de regionale helseforetakene som får det direkte ansvaret for tilbudet om rusomsorg i regionen, enten ved å drive egne virksomheter eller ved å kjøpe tjenester av andre offentlige eller private tjenesteytere. Ved å være underlagt helseforetaksloven vil man få en klarere juridisk og økonomisk ramme for bruk av tjenestene fra de mange private aktørene og bedre styring av ressursene, mener Sosialdepartementet.

De institusjonene som i dag tilbyr behandling av rusmiddelmisbrukere, vil fortsatt spille en sentral rolle, også under staten. Høringsforslaget legger opp til at private institusjoner skal kunne inngå avtaler med helseforetakene.

Det er imidlertid ikke avklart hvilke institusjoner og tiltak som vil bli omfattet av overføringen. Departementet antyder forsiktig at 36 spesialiserte behandlingsinstitusjoner og tiltak, hvorav 24 offentlige og 12 private, kan falle inn under spesialisthelsetjenestebegrepet. Det er heller ikke tatt endelig stilling til hvordan man skal skille mellom institusjonene. Man vil se på faglig forankring og hva slags kompetanse og helsepersonell som finnes i staben, heter det.

De regionale sentrene for legemiddelassistert rehabilitering av narkotikamisbrukere som har spesialiserte funksjoner, blir overført til spesialisthelsetjenesten. De regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål kom inn under statlig vinge fra 1. januar 2002.

De regionale helseforetakene skal dekke utgifter til behandling og pleie. Refusjonskrav for oppholdsutgifter overfor rusmiddelmisbrukerens oppholdskommune, vil falle bort.

Innhold i handlingsplan?

Høringsforslaget legger opp til at helsepersonell øker kompetansen om behandling av rusmiddelmisbrukere, blant annet for å kunne utrede hva slags behandlingsbehov den enkelte har. Hvor man skal hente midler til dette fra, er ikke klart. Høringsforslaget berører heller ikke eventuelle fagideologiske konsekvenser og gir ingen signaler om man kan forvente flere behandlingsplasser og nye tiltak. I Sosialdepartementet henviser man til en handlingsplan mot rus, som etter planen skal legges frem høsten 2002. Heller ikke fra politisk hold i Helsedepartementet, som fra 2003 får det overordnede ansvaret for helsetjenestene til rusmiddelmisbrukerne, gir man klare signaler på hva som vil følge i kjølvannet av ansvarsreformen.

– Vi ser at utfordringene står i kø, og det vil være nødvendig å se på både omfang og innhold i behandlingstilbudet, særlig i forhold til narkomane. Det har vært mye fokus på metadonbehandling og lavterskeltilbud, men det er også ønske om behandling til rusfrihet, sier statssekretær Kristin Ravnanger i Helsedepartementet. – Det betyr ikke at det bare skal være legemiddelbasert behandling, presiserer hun.

Bemanning ved institusjonene og deres kompetanse er nok en utfordring. Ravnanger setter spørsmålstegn ved om institusjonene bare skal være bemannet av helsepersonell. – Helsepersonell har i liten grad interessert seg for rusomsorgen. Kanskje kan det være en utfordring for dem å jobbe tverrfaglig? Som en del av regionale helseforetak vil det kanskje bli lettere å samarbeide på tvers av faggrenser, sier Ravnanger.

Anbefalte artikler