Trenger 80 000 plasser
– Problemet er at de politiske myndigheter, sentralt og lokalt, har betraktet omsorgsbolig og sykehjemsplass som likeverdige alternativer, sier Anette Fosse. Hun viser blant annet til uttalelser fra tidligere sosialminister Guri Ingebrigtsen (Ap), som på nyåret i 2001 sa at handlingsplanen for eldre hadde gitt gode resultater (3).
– Statistikken viser noe annet, sier Fosse. – I perioden 1996–2000 ble sykehjemmene bare tilført 2 424 nye plasser. Det tilsvarende tallet for omsorgsboliger var 13 132. Dekningsgraden for sykehjem er faktisk dårligere i dag enn i 1980. Hvis vi holder fast ved tidligere fastlagte mål om at 25 % av innbyggerne over 80 år trenger sykehjemsplass, er mankoen for å få full sykehjemsdekning på rundt 11 000 plasser.
Når sosialminister Ingjerd Schou (H) i løpet av våren legger frem en bebudet proposisjon om avslutning av eldreplanen, har Legeforeningens lobbyister håp om at politikerne vil endre kurs.
– Vår bekymring kan anskueliggjøres ved å se på utviklingen av aldersdemens. Dette er personer som ikke kan greie seg i omsorgsbolig, men må ha et døgntilbud med bemanning som er kvalifisert for oppgaven. 70 % av dagens sykehjemsbeboere lider av denne alvorlige og ofte underdiagnostiserte sykdommen. I 2005 vil antall demente over 67 år være rundt 55 000, i 2030 vil over 80 000 ha aldersdemens, sier Fryjordet.
Tabell 1
Behov for sykehjemsplasser dersom 25 % av alle eldre over 80 år skal få plass. Utarbeidet av Legeforeningen på bakgrunn av Statistisk sentralbyrås (1996–2000) fremskrivning av befolkningstall
|
2010 |
|
2030 |
|
2050 |
|
|
Laveste |
Høyeste |
Laveste |
Høyeste |
Laveste |
Høyeste |
80+ |
202 000 |
216 000 |
255 000 |
320 000 |
316 000 |
484 000 |
Behov |
50 500 |
54 000 |
63 750 |
80 000 |
79 000 |
121 000 |
Manko i forhold til 2000-nivået |
14 358 |
17 858 |
27 600 |
43 858 |
42 858 |
84 858 |