Trenger vide fullmakter
Rådets styre og administrasjon får også så hatten passer. Forholdet mellom områdene i Norges forskningsråd og rådets hovedstyre beskrives som vanskelig og konfliktfylt. Områdene og hovedstyret ser ut til å befinne seg i parallelle universer. Utenfor rådet snakker de med ulike aktører, og internt har de ulik agenda. Et annet ankepunkt er fraværet av adekvate systemer for å evaluere egen virksomhet.
På den annen side blir administrasjonen tatt i forsvar mot kritikken fra både industri- og forskningsmiljøer, som hevder at systemet er tungrodd, byråkratisk og overbemannet. Analytikerne viser imidlertid at administrasjonskostnadene ligger innenfor rammene av det som kan forventes. Hvis noe er galt, må det være at Forskningsrådet er underbemannet, konkluderer de med. Derimot hevder de at Forskningsrådet er for lite engasjert i den forskningspolitiske debatten. Rådet kunne og burde ha styrt denne i en mer konstruktiv retning for å drøfte mål og virkemidler, fremfor å la det utelukkende bli en debatt om penger.
Technopolis skisserer to alternative løsninger i diskusjonen rundt fremtidens rådsstruktur. Den ene er å oppløse Forskningsrådet, og etablere en ny organisasjon etter svensk modell, med ett råd for grunnforskning, ett for innovativ forskning og flere råd for anvendt forskning. En slik løsning anbefales ikke. Derimot tar man til orde for å videreutvikle dagens ettrådsstruktur ved å gi rådet en større grad av selvstendighet, videre fullmakter samt romsligere og mer forutsigbare budsjettrammer.
Ansvaret for å følge opp evalueringen av Norges forskningsråd ligger i Utdannings- og forskningsdepartementet (les egen sak).
Hovedpunkter i evalueringen
Evalueringsrapporten (1) poengterer at hensikten med ettrådsreformen har vært
– å gi myndighetene én organisasjon som kunne gi forskningspolitiske råd basert på et helhetlig, nasjonalt perspektiv
– å bedre koordineringen av norsk forskning ved å ta ansvar for alle forskningsområder
– å øke integreringen mellom grunnforskning og anvendt forskning
– å styrke nasjonale forskningsstrategier
Rapporten slår fast at Forskningsrådet verken har fått de økonomiske ressursene eller den nødvendige friheten det var lovet. Rapporten tar til orde for følgende endringer i rammebetingelsene:
– Myndighetene må øke bevilgningene for å få norsk forskning opp på OECD-nivå, og Forskningsrådet må få ansvar for å forvalte disse ressursene uten å bli detaljstyrt.
– Departementene må øke kvaliteten på sin forskningsstyring ved å skille klarere mellom kortsiktige og langsiktige behov, og departementene må aktivt ta del i debatten rundt nye temaområder i Forskningsrådet.
– Sektorprinsippet bør klargjøres, og departementene må ansvarliggjøres for å sikre langsiktig oppbygging av forskningskompetanse og forskningskapasitet. Flere departementer må avsette generelle forskningsmidler som fordeles til Forskningsrådet uten øremerking.
– Forskningsrådet trenger større frihet til å styre instituttsektoren og omfordele midler ut fra evalueringsresultater.
– Det er behov for flerårige forskningsbudsjetter.
– Det er behov for et sterkt og permanent forskningspolitisk organ på høyeste myndighetsnivå, som et utvidet RFU (regjeringens forskningsutvalg) som kan gi støtte til Forskningsrådet og Utdannings- og forskningsdepartementet.
Et eget og betydelig budsjett må knyttes til rollen som innovasjonsorgan, som Forskningsrådet skal fortsette å samarbeide med Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) om.