Perfusjons-MR ved lungeemboli

Tore Amundsen Om forfatteren
Artikkel

Lungeemboli opptrer hyppig i vestlige land. Den årlige insidensen øker med alderen fra 10 til 1 000 per 100 000, hos henholdsvis yngre og eldre mennesker. Dødeligheten i sykehus for ubehandlet lungeemboli er nær 30 %. Antikoagulasjonsbehandling reduserer mortaliteten til mindre enn 5 %. Dagens metoder er gode, men diagnostikken representerer fortsatt en utfordring.

Vi ønsket å utprøve en ny metode, perfusjons-MR, for påvisning av lungeemboli. Kapillarsirkulasjonen i lungevev ble undersøkt under første passasje av et kontrastmiddel. Det ble utviklet en dyremodell samtidig som det ble gjennomført studier på pasienter med diagnosene lungeemboli, lungebetennelse og kronisk obstruktiv lungesykdom, hvor de to sistnevnte er vanlige differensialdiagnoser til lungeemboli.

I dyrestudien sammenliknet vi perfusjons-MR, MR-angiografi og konvensjonell pulmonal angiografi for å evaluere brukbarheten av metoden. I den humane studien utførte vi perfusjons-MR med perifer injeksjon av kontrastmidlet gadodiamide og ventilasjon-perfusjonsscintigrafi (V-P-skann). Vevsperfusjonen ble beskrevet i form av MR-bilder (kvalitative målinger) og i form av signalintensitet (SI) versus tid (kvantitative målinger).

Dyremodellen tillot bildediagnostisk utforsking av eksperimentell lungeemboli. Modellen var stabil og MR-metoden tillot vurdering av vevsperfusjon distalt for kateterokklusjonen. Studie 2 bestod av friske frivillige og pasienter med høy sannsynlighet for lungeemboli vurdert med V-P-skann, og var den første i litteraturen som viste at perfusjons-MR gav lovende resultater i diagnostikken av lungeemboli hos mennesker. Studie 3 viste signifikant forskjellige kvalitative og kvantitative resultater ved perfusjons-MR av pasienter med lungebetennelse og kronisk obstruktiv lungesykdom.

Spesifiserte perfusjonsabnormiteter ble evaluert i studie 4, en sammenliknende studie mellom perfusjons-MR og V-P-skann hos pasienter med lungeemboli, lungebetennelse eller kronisk obstruktiv lungesykdom (med emfysem). Fire observatører (to for hver modalitet) vurderte bildene. Det var høy overensstemmelse innom hver modalitet (kappa-verdi hhv. 0,77 og 0,65), lavere mellom modalitetene (kappa-verdi 0,51 – 0,57). For de tre diagnosekategorier var kappaverdien 0,92. Studie 5 omhandlet testing av en ny metode som kompenserer for pustebevegelser og reduserer signalforstyrrelser under perfusjons-MR av lunge hos pasienter med lungeemboli, lungebetennelse og kronisk obstruktiv lungesykdom. Metoden detekterte nøyaktig mellomgulvet i 92 % av tilfellene. De to metodene er halvautomatiske, kan kombineres, og kan ha potensial for forskning og klinisk diagnostikk.

Perfusjons-MR synes å være en lovende metode i diagnostikk av lungeemboli.

  • Avhandlingens tittel

  • Perfusion MR imaging in the diagnosis of pulmonary embolism

  • Utgår fra

  • Institutt for anestesi og bildediagnostikk

  • Disputas 6.12. 2001

  • Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Anbefalte artikler