Muskelsmerter

Bård Natvig Om forfatteren

Muskel- og skjelettsmerter er svært utbredt i befolkningen og er vanligste årsak til uførepensjonering i Norge. Det å ha plager fra muskel- og skjelettapparatet fra tid til annen er en normal tilstand som hører hverdagen til for de fleste. Derfor er det viktig å skille ut og sette søkelyset på de plagene som har alvorlige konsekvenser i form av nedsatt funksjonsevne og nedsatt arbeidsevne.

Over 2 000 personer i alderen 20 – 72 år fra Ullensaker er fulgt i en fireårsperiode med henblikk på forekomst og utvikling av smerter fra muskel- og skjelettapparatet. I løpet av ett år har 85 % av den voksne befolkningen plager fra muskler og/eller skjelettet. Bare 15 % er helt uten plager, og like mange (15 %) har smerter hver dag hele året.

Over halve befolkningen (53 %) har korsryggssmerter i løpet av et år, og nesten like mange har hodepine (49 %), nakkeplager (48 %) og skulderplager (47 %). Kvinner har oftere plager fra alle deler av muskel- og skjelettapparatet. Kjønnsforskjellen er minst for korsryggssmerter (55 % kvinner, 51 % menn) og størst for hodepine (61 % kvinner, 36 % menn). Kvinner har også langt hyppigere enn menn plager fra mange deler av kroppen samtidig.

I avhandlingen er det brukt et enkelt internasjonalt skjema for rapportering av egen funksjonsevne (COOP-WONCA-skjemaet). Det er en nesten lineær sammenheng mellom hvor utbredte plagene i kroppen er, og hvor mye begrensninger i funksjonsevnen den enkelte opplever å ha. Desto mer utbredte plager, desto dårligere oppleves funksjonsevnen.

Hos personer med korsryggssmerter er det stor forskjell på dem som har ”bare” vondt i korsryggen, og på dem som har vondt i korsryggen og flere andre steder i kroppen samtidig. Den siste gruppen har mer søvnproblemer, mer intense smerter, mer følelsesmessige problemer, og har større risiko for å falle ut av arbeidslivet. Lokaliserte ryggsmerter er sjelden varige.

Et overraskende resultat er at kvinner med diagnosen fibromyalgi angir å være mer fysisk aktive enn kvinner i befolkningen for øvrig. Kvinner med fibromyalgi angir imidlertid langt dårligere fysisk form enn kvinnene fra befolkningsutvalget. Den dårlige formen til pasienter med fibromyalgi har tidligere vært tolket som et resultat av fysisk inaktivitet, noe denne undersøkelsen bidrar til å trekke i tvil.

I fremtiden bør det legges vekt på å finne frem til både egenaktivitet og behandlingsmetoder som kan forebygge at lokaliserte smerter sprer seg og blir kroniske. Det er også viktig å forebygge at utbredte smerter får unødig store konsekvenser for funksjon og arbeidsevne, bl.a. ved tilrettelegging for tilpasset aktivitet i arbeidslivet og i fritiden for personer med smerter.

  • Avhandlingens tittel

  • Musculoskeletal pain. From humdrum nuisance to chronic, disabling disease

  • Utgår fra

  • Institutt for allmennmedisin og samfunnsmedisinske fag

  • Disputas 18.1. 2002

  • Universitetet i Oslo

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler