Lavrisikofødsler

Dag Moster Om forfatteren
Artikkel

Mens det er enighet om at fødsler med kjente risikofaktorer før fødsel bør sentraliseres til spesialsykehus som er særlig utstyrt for å kunne ta seg av fødselskomplikasjoner, er det liten enighet om hvor kvinner uten kjente risikofaktorer bør føde.

I avhandlingen benyttes data for mer enn 1,7 millioner fødsler i Norge fra 1967 til 1996 registrert i Medisinsk fødselsregister. Risiko for død i første levemåned er analysert i forhold til fødestedets størrelse, justert for den ulike andel av risikofaktorer kvinner ved de ulike fødestedene hadde. Risiko for død i første levemåned er også analysert etter mors bostedskommune, der kommunene er klassifisert etter i hvilken grad de bruker fødeavdelinger av ulik størrelse. Felles for begge analysestrategier er at det synes å være en liten, men statistisk sikker økt risiko for dødelighet med minkende størrelse på fødestedet. Funnene tyder på at den sentralisering av fødsler til større fødesteder som har funnet sted de senere årtier, har vært riktig. Risiko for død i forbindelse med fødsel er imidlertid så lav i Norge i dag at neppe noe fødested kan hevdes å være utrygt.

Avhandlingen analyserer også risiko for senskader hos barn med lav apgarskåre som overlever. Apgarskåre er en vurdering av barnets tilstand ett og fem minutter etter fødsel med verdi 0 – 10. Verdiene 7 – 10 regnes som normalt. Alle barn med normal fødselsvekt som ble født i årene 1983 – 87, 235 000 barn, ble fulgt frem til 8 – 13 års alder ved å koble opplysninger fra Medisinsk fødselsregister til Rikstrygdeverkets register over barn som mottar grunn- og hjelpestønad. Ytterligere opplysninger om forhold rundt fødsel, nyfødtperiode, utvikling, atferdsog skolevansker ble innhentet fra foreldre, sykehus og behandlingsinstitusjoner for et utvalg på 770 av disse barna.

Barn som ett og fem minutter etter fødsel hadde apgarskåre på 3 eller lavere, hadde 145 ganger høyere risiko for å utvikle cerebral parese enn barn med normal apgarskåre. Det var også en økt risiko for andre nevrologiske funksjonsforstyrrelser og lære- og atferdsvansker hos barn som ikke utviklet cerebral parese. Økt risiko for senere skader ble imidlertid bare funnet dersom lav apgarskåre var ledsaget av andre nevrologiske symptomer i første leveuke. Dersom barnet ikke fikk slike symptomer i første leveuke, syntes det ikke å være noe økt risiko for senere skader.

  • Avhandlingens tittel

  • Low risk deliveries – a study of risks related to place of birth and the prognostic value of the Apgar score

  • Utgår fra

  • Pediatrisk institutt

  • Medisinsk fødselsregister

  • og

  • Seksjon for medisinsk statistikk

  • Institutt for samfunnsmedisinske fag

  • Disputas 7.12. 2001

  • Universitetet i Bergen

Anbefalte artikler