Spesielt i internasjonal målestokk

Tom Sundar Om forfatteren
Artikkel

Det mest opplagte skillet ligger i ettrådsstrukturen, som er unik for Norge. I andre land er ansvaret for å prioritere og fordele forskningsmidler fragmentert, dvs. spredt på flere institusjoner (1). Aktuelle eksempler er:

  • – Nederland, der forskningsrådet har et eget underråd som er ansvarlig for å finansiere innovasjonsforskningen, i tillegg til at sektordepartementene har egne finansieringssystemer

  • – New Zealand har separate råd for grunnforskning og annen forskning

  • – Storbritannia som har flere, jevnbyrdige forskningsråd, hvert av dem med ansvar for en gruppe disipliner, og der departementene bestiller og kjøper forskningstjenester

  • – I Sverige, Finland og Tyskland er det fellesråd for grunnforskningsfagene, men atskilte rådstrukturer for disipliner innen anvendt og industriell forskning

  • – USA har separate råd for medisinske disipliner (National Institute of Health), humaniora (National Endowment of the Humanities) og naturvitenskap (National Science Foundation), som igjen er splittet i et rådssystem

Integrering

Et særtrekk ved Norges forskningsråd er at det har satt seg som mål å kombinere brukerorientert og anvendt forskning med grunnforskning og akademisk forskning. På den ene side skal det fremme universitetsforskningen, som vektlegger vitenskapelig og akademisk kvalitet, og på den annen side skal det stimulere industriell forskning, der relevans er det viktigste stemplet på kvalitet.

– Det norske forsøket med å sammensmelte to så ulike forskningskulturer i ett rådssystem, blir fulgt med stor interesse i utlandet, kommenterer Arie Rip, nederlenderen som har ledet det internasjonale panelet som har kvalitetssikret evalueringsprosessen. Han påpeker at det norske eksperimentet er enestående, ikke bare på grunn av ettrådsstrukturen, men også på grunn av de politiske rammebetingelsene.

– Uansett hvilke organisatoriske løsninger man velger, er utfordringen å tenke helhetlig og på tvers av disipliner. Det viktigste spørsmålet er ikke hvorvidt det skal være ett, to eller tre forskningsråd, men hvordan man kan dekke et bredt spekter av behov, interesser og utfordringer. Til sjuende og sist er fremgang og resultater avhengig av at det skapes interaksjoner mellom de ulike satsingsområdene, sier Arie Rip.

Anbefalte artikler