Observasjonelle studier
Den store reduksjonen i antall slagtilfeller i USA og andre land kan ikke helt forklares bare ved en mer aktiv blodtrykksbehandling (16 – 18). Da denne reduksjonen startet, begynte også inntaket av kalium i kosten å øke (19). Men kaliuminntaket i den industrialiserte verden er fortsatt betydelig lavere (30 – 70 mmol/dag) enn i såkalte primitive kulturer (150 – 290 mmol/dag) (20).
I noen epidemiologiske undersøkelser er det gjort funn som indikerer at et kosthold rikt på kalium kan forebygge cerebrovaskulær sykdom. I en liten studie som omfattet 859 individer i alderen 50 – 79 år ved inklusjon, var det etter 12 års observasjonstid 24 tilfeller av død relatert til slag (21). Relativ risiko for død hos individer i laveste tertil for kaliuminntak (<49 mmol/dag) sammenliknet med de to høyeste tertilene (> 49 – 66 mmol og 67 mmol) var for menn og kvinner henholdsvis 2,6 (p = 0,16) og 4,8 (p = 0,01). I en multivariat analyse var en daglig økning av kaliuminntaket på 10 mmol (fra et måltid fersk frukt og friske grønnsaker) forbundet med en signifikant 40 % reduksjon i risikoen for død av slag. Denne reduksjonen syntes å være uavhengig av en rekke dietetiske variabler og kardiovaskulære risikofaktorer, den var også uavhengig av effekter på systolisk og diastolisk blodtrykk.
I en studie som omfattet 7 591 japanske menn i Honolulu var det etter 16 års observasjonstid en invers sammenheng mellom inntak av kalium og hyppigheten av fatalt tromboembolisk slag (p = 0,002, multivariat analyse) (22). Det var derimot ingen sammenheng mellom inntak av kalium og ikke-fatalt tromboembolisk slag samt fatal og ikke-fatal hjerneblødning. Forfatterne fant også en invers sammenheng mellom inntak av protein, kalsium og ikke-fatalt samt fatalt tromboembolisk slag. Pga. stor grad av interkorrelasjon mellom protein, kalsium og kalium ble det konkludert med at det var vanskelig å evaluere de separate effektene. I INTERSALT-studien var 24-timersutskilling av kalium i urinen negativt korrelert til cerebrovaskulær dødelighet hos kvinner (23). I den samme undersøkelsen var det også negativ korrelasjon mellom cerebrovaskulær dødelighet og magnesiumutskillingen både hos kvinner og menn.
I en prospektiv epidemiologisk undersøkelse hvor snautt 44 000 friske mannlige amerikanske helsearbeidere ble fulgt i åtte år, var det i alt 328 tilfeller av slag (24). Multivariat relativ risiko for slag blant individer i høyeste kvintil for kaliuminntak (110 mmol/dag) mot laveste kvintil (61 mmol) var 0,62, p for trend = 0,007. Men denne sammenhengen ble bare funnet hos dem som hadde hypertensjon ved inklusjonen (p for trend = 0,03). Det ble ikke funnet noe forhold mellom kaliuminntak og hjerneblødning. Metaanalyser har dokumentert at høyt inntak av kalium kan redusere blodtrykket moderat, størst effekt er funnet hos individer med høyt blodtrykk (15, 25, 26). Men denne reduksjonen kunne ikke helt forklare den inverse relasjonen mellom inntak av kalium og slag (24).
Hos vel 85 000 amerikanske kvinner som ble fulgt i 14 år, syntes et høyt inntak av kalium å være forbundet med redusert risiko for iskemisk slag (27). Heller ikke i denne undersøkelsen var det noen sammenheng mellom inntak av kalium og hjerneblødning.
Man må imidlertid være forsiktig med å trekke for sikre konklusjoner fra observasjonelle undersøkelser, idet konfunderende faktorer kan være med i bildet. Frukt og grønnsaker inneholder mye kalium, og inntak av disse næringsstoffene kan også være en markør på en generelt sunn livsstil. I en 20-års oppfølgingsundersøkelse fra Framingham-studien var det hos menn en invers sammenheng mellom inntak av frukt og grønnsaker og utvikling av iskemisk og hemoragisk slag (28). Etter justering for en rekke kardiovaskulære risikofaktorer (bl.a. systolisk blodtrykk og kolesterolnivå) var en økning av tre måltider frukt og grønnsaker per dag ledsaget av en signifikant 23 % reduksjon i risikoen for slag. Det ble antatt at et høyt inntak av kalium kunne være en mulig forklaring på disse funnene.
Liknende observasjoner er gjort i to store amerikanske epidemiologiske undersøkelser hvor vel 75 000 kvinner og 38 000 menn ble fulgt i henholdsvis 14 og åtte år (29). Hos individer med høyeste kvintil av inntak av frukt og grønnsaker (5,1 og 5,8 måltider/dag hos henholdsvis menn og kvinner) var relativ risiko for å få et iskemisk hjerneslag, etter kontroll for standard kardiovaskulære risikofaktorer, signifikant redusert med 31 % i forhold til dem som var i laveste kvintil. En økning på ett måltid frukt eller grønnsaker per dag var ledsaget av en 6 % lavere risiko for iskemisk slag.
Det er også mulig at andre ingredienser i frukt og grønnsaker kan være av betydning, f.eks. flavonoider og folsyre (28, 30, 31).