Islandsk smutthull
På Island stilles det nemlig ikke krav om sideutdanning i nevrokirurgi eller nevrologi, slik reglene i Norge gjør. Denne sideutdanningen omfatter et halvt års regulær tjeneste ved en spesialavdeling. I Norge er det ventetid før man kan få slik tjeneste. I tillegg krever de norske reglene spesifiserte operasjonslister som er mer omfattende enn i andre land.
Endatil utdanner ikke Island sine egne ortopeder, men godkjenner spesialister med ortopediutdanning fra andre EØS-land. Siden EØS-spesialister også automatisk blir godkjent i Norge, blir dette systemet i økende grad utnyttet av norske spesialistkandidater.
– Det er en ren formalitet å få EØS-godkjenning i ortopedisk kirurgi fra Island, forutsatt at EØS-kravene er oppfylt. Det er nok å oversende en søknad med de nødvendige papirene, så kommer godkjenningen i posten, sier Norvald Langeland, leder av spesialitetskomiteen i ortopedisk kirurgi. Han mener utviklingen de siste årene gir grunn til bekymring, og ønsker derfor å harmonisere de norske reglene med EØS-regelverket.
– I Norge tar det sju år å bli ortoped, mens det tar 5–6 år i andre nordiske og europeiske land. Hvis vi ikke gjør noe med reglene, vil bare flere leger innhente sin spesialistgodkjenning fra utlandet og vi vil få en uthuling av spesialistregelverket, sier Langeland.