Hovedreportasje

Pasientansvarlig lege – mer enn honnørord?

    Ingrid Høie
    Se alle artikler
    Ingrid M. Høie

    Email: ingrid.hoie@legeforeningen.no

    Tidsskriftet

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract

    Med innføring av pasientansvarlig lege skulle møtet mellom pasient og lege virkelig settes i sentrum ved norske sykehus. Ett år etter at ordningen ved forskrift ble obligatorisk, likner den mer et honnørord enn en realitet.

    Men Kongsberg sykehus har tatt forskriften på alvor.

    Artikkel

    Ved Kongsberg sykehus får alle pasienter helt systematisk en navngitt pasientansvarlig lege, helt i tråd med forskriften som gjorde ordningen obligatorisk ved alle sykehus fra 1. januar 2001 (1). Hensikten er at dette skal gi grunnlag for at pasienten får en bedre gang gjennom sykehuset, ifølge sykehusdirektør Ole Tunold. Men han er den første til å innrømme at innføring av ordningen ikke gir garanti for at pasientene faktisk opplever at behandlingen er mer samordnet og at kommunikasjon mellom lege og pasient flyter bedre.

    – Vi kan dokumentere at vi har pasientansvarlig lege for hver pasient, skjønt ikke alle opplever at de til enhver tid kan henvende seg til en pasientansvarlig lege. Jo mindre et sykehus er, jo mindre blir også pasientens frustrasjon over å forholde seg til en hvit sky av spesialister. Her er det i alt 39 leger.

    Strømlinjeformet

    Strømlinjeformet

    Ole Tunold
    Ole Tunold

    For å lette innføringen av pasientansvarlig lege, har man i løpet av det siste året gått fra funksjonsorganisert til prosessorganisert pasienttilbud ved Kongsberg sykehus. Man har byttet ut en organisering med få lenker og tette skott mellom de ulike avdelinger, med en mer strømlinjeformet struktur med færrest mulig skiller avdelingene imellom. – Å sette blikket på totalansvar fremfor fagansvar er en nøkkel, mener Tunold.

    Prosessorganisert pasienttilbud gir økt krav om koordinering. Dette har man løst ved å peke ut tre prosessansvarlige, som på det planleggende og koordinerende plan har ansvar for det samlede sykehustilbud til hver av sine pasientgrupper. Alle indremedisinske pasienter er underlagt én prosessansvarlig, alle kirurgiske én og alle pasienter ved fødsel/gynekologisk avdeling én.

    Ved hver av disse avdelingene har man også pasientansvarlige leger, som har det daglige ansvaret for pasientene. Man har i stor grad videreført at behandlingsansvarlig lege også er pasientansvarlig lege.

    For øvrig har man beholdt basisorganisasjonen. – Utfordringen med den modellen vi har valgt, er å sondre mellom ansvar og instruksjons-myndighet til prosessansvarlig, og medisinsk ansvar til avdelingsleder med pasientansvar. De prosessansvarlige har instruksjonsmyndighet overfor avdelingene når det gjelder langsiktig planlegging og koordinering, sier Tunold.

    To avdelinger, to varianter

    To avdelinger, to varianter

    Hvem som utpekes til pasientansvarlig lege for hvilken pasient, varierer mellom avdelingene. Ved medisinsk avdeling er 90 % av innleggelsene øyeblikkelig hjelp. Pasientansvaret blir delegert til den lege som til enhver tid er på posten. Hver morgen går man gjennom siste døgns innleggelser, sorterer pasienter etter grenspesialitet og hvem som er til stede på vakt. Pasientansvaret gjelder for det aktuelle sykehusopphold, ikke ved eventuell tilbakekomst.

    Ved kirurgisk avdeling er andelen elektiv behandling større. Her blir pasientansvarlig lege den som har vurdert pasienten poliklinisk og operert, den som følger pasienten videre. Ved hver av avdelingene er det seks overleger, tre assistentleger og fire turnusleger.

    – Legers arbeidstid er en velbrukt forklaring på hvorfor ordningen med pasientansvarlig lege er vanskelig å gjennomføre i praksis. Hvordan har dere løst det?

    – Pasientene kommer til sykehuset uansett, og det skjer ofte at pasientansvarlig lege etterspørres på kveldstid, for eksempel. Da er det vakthavende som må svare. Noe mer utfyllende svar kan jeg ikke gi, sier Tunold.

    – Ikke være bokstavtro

    – Ikke være bokstavtro

    Avdelingsoverlegene Ludger Schmidt og Reidar Pytte, har innført ordningen med pasientansvarlig lege ved sine avdelinger…
    Avdelingsoverlegene Ludger Schmidt og Reidar Pytte, har innført ordningen med pasientansvarlig lege ved sine avdelinger. Foto T. Sundar

    Ludger Schmidt, avdelingsoverlege ved kirurgisk avdeling, mener svakhetene ved ordningen særlig viser seg ved behov for vikarer. Bruk av faste vikargrupper bidrar likevel til en viss smidighet, og ved avdelingen går man gjennom hvem som overtar pasientansvar når et vikariat er ferdig. Schmidt synes ikke innføring av pasientansvarlig lege har gitt store endringer i hverdagen. – Vi har et godt innarbeidet team, og i praksis har vi hatt pasientansvarlig lege her lenge før forskriften kom. Og ved et lokalsykehus er man i praksis fortsatt ansvarlig for pasienten etter at døren slår igjen bak deg etter arbeidstid, tilføyer han.

    Hans kollega ved medisinsk avdeling, Reidar Pytte, har tydelig formalisert ordningen ved sin avdeling. – Som ideal og mål er ordningen med pasientansvarlig lege bra, men jeg tror det er litt urealistisk til fulle å gjennomføre den i en klinisk hverdag, særlig for dem som har anlegg for å føle seg utilstrekkelig. Vi kan ikke være bokstavtro og så tilgjengelige at vi ikke får mulighet til å gjøre det vi skal, nemlig behandle, men heller ikke så utilgjengelige at vi lurer oss unna det vi ikke har lyst til. Poenget må være at pasienter får et sted å henvende seg når ting ikke er strømlinjeformet, som for eksempel pasienter med mange ulike diagnoser, synes Pytte.

    Trådene samlet på én hånd

    1. januar 2001 ble ordningen med pasientansvarlig lege gjort obligatorisk i egen forskrift til spesialisthelsetjenesteloven (1, 3). Formålet er å skape kontinuitet og samordnet behandling og minske antall kontaktpunkter for pasienter som er innlagt i sykehus, eller som flere ganger får poliklinisk undersøkelse og behandling for den samme tilstanden. Det er også ønskelig at ordningen skal bidra til å styrke kommunikasjon og koordinering mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.

    Kravet om pasientansvarlig lege gjelder ved:

    – Innlegging i somatiske institusjoner

    – Institusjoner i psykisk helsevern

    – Polikliniske tjenester før og etter innlegging

    – Gjentakende poliklinisk undersøkelse og behandling

    Pasientansvarlig lege skal

    • – ha en samordningsfunksjon for behandlingen

    • – være det faste medisinsk-faglige kontaktpunktet for pasienten under oppholdet ved institusjonen

    • – fungere som kontaktperson mellom første- og annenlinjetjenesten

    • – være et bindeledd mellom pasient og ledelse på ulike nivåer

    Pasientansvarlig lege skal utpekes så snart som mulig etter innleggelse eller poliklinisk forundersøkelse, og pasienten skal da få beskjed om dette. Forskriften fastslår ikke hvem som skal utpekes til pasientansvarlig lege, men sier at den lege som er ansvarlig for behandlingen kan pekes ut. Det er ansvarlig leder ved en avdeling som skal peke ut pasientansvarlig lege.

    Kommentarer  ( 0 )
    Dette kommentarfeltet modereres, men kommentarer blir ikke redaksjonelt behandlet ut over å sikre at de følger retningslinjer for vårt kommentarfelt.
    Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.
    Publisert: 10. januar 2002
    Utgave 01,  10. januar 2002
    Tidsskr Nor Lægeforen 10. januar 2002
    122
    : 
    107-8
    Publisert: 10. januar 2002
    Utgave 01, 10. januar 2002
    Tidsskr Nor Lægeforen 2002
    122
    : 
    107-8
    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Nyeste ledige stillinger fra legejobber.no

    Se alle stillinger

    Motta vårt nyhetsbrev! Hold deg oppdatert om ny forskning og medisinske nyheter.

    Meld deg på