En ny distriktsmedisin
– Stabilitet er et nøkkelord i ressurskommuneprosjektet. Utgangspunktet er at en god legerekruttering avhenger av en stabil legetjeneste, og ikke omvendt. Derfor er det viktig å styrke samarbeidet mellom distriktskommunene, og å bygge faglige nettverk mellom kommunene og universitetet. Dette er også et viktig element i begrepet distriktsmedisin, sier Fred Andersen, som er leder for ressurskommuneprosjektet (les også intervju, s. 230–1).
Han mener at nettverkssamarbeidet også vil gi gevinster i opplæringen av andre helsepersonellgrupper enn leger.
– Samarbeidet med universitetet og andre kommuner gjør oss mer bevisst på behovene for opplæring og videreutdanning av helsepersonell, og hvilke tiltak som må til for å kvalitetssikre utdanningen. Ved å styrke driften av sykestuene og tilbudet innen geriatri og rehabilitering, kan kommunehelsetjenesten bli et viktig supplement til sykehusene, både innen utdanning og pasientbehandling.
I flere år har Andersen arbeidet med å kartlegge årsakene til rekrutteringssvikten i allmennlegetjenesten i Nord-Norge. En undersøkelse publisert i Tidsskriftet i 2000 viser at det handler om mer enn bare lønn og kontorforhold (3). Mangel på faglige nettverk og faglig isolasjon, kombinert med stor arbeidsbelastning, er den viktigste årsaken til dårlig legerekruttering. Små kommuner (færre enn 4 000 innbyggere) med stor avstand til sykehus har den laveste legestabiliteten.
– Et gjennomgående trekk ved små og ustabile kommuner, er at legetjenesten er uhensiktsmessig organisert. Ikke minst gjelder dette legevakt. Kombinasjonen av hyppige vakter og en mangelfull ledsagertjeneste, uten mulighet til å søke støtte hos annet fagpersonell, øker presset på den enkelte lege. Når arbeidsbelastningen blir for stor, rammer dette andre viktige oppgaver, så som samfunnsmedisinske oppgaver, sier Andersen.
Han påpeker at ustabile kommuner har et stort potensial til å forbedre sine helsetjenester. Løsningen, mener han, er å skape større enheter og sentralisere tjenester på lokalplanet.
– Fastlegeordningen gir mulighet til listesamarbeid på tvers av kommunegrensene. Nabokommuner kan ha felles legevakt og felles kommunelege I. Gevinstene ved å samarbeide, er at driften av allmennlegetjenesten blir mer kostnadseffektiv, arbeidsbelastningen på legene blir mindre og at det dannes nye, faglige nettverk. På sikt kan bruken av kommunikasjonsteknologi og telemedisin bidra ytterligere til å skape nettverk og styrke mulighetene for veiledning og fagutvikling.
– Visjonen er at distriktskommunene skal bli fyrtårn og spydspisser i norsk allmennmedisin. Og det er ingen urealistisk drøm, mener Fred Andersen.
Ressurskommuneprosjektet – et faglig nettverk i nord
Ressurskommuneprosjektet (1, 2) er et samarbeid mellom Universitetet i Tromsø og kommunene Brønnøy, Hattfjelldal, Steigen og Vestvågøy i Nordland; Bardu, Kvænangen og Nordreisa i Troms; Nordkapp og Tana i Finnmark. Hovedmålet for prosjektet, som støttes av Helsedepartementet, er å sikre distriktsbefolkningen en forsvarlig og likeverdig helsetjeneste, basert på en stabil allmennlegetjeneste. For å rekruttere leger til kommunene, er allmennlegene ansatt i bistillinger som universitetslektorer.
Utgangspunktet for samarbeidet er at distriktshelsetjenesten skal være en ressurs for den medisinske fagutviklingen, og at strukturendringene og den økte spesialiseringen av helsetjenestene krever:
– utvidet samhandling mellom første- og annenlinjetjenesten
– utvidet mulighet til pre- og posthospital stabilisering, behandling og rehabilitering
– videreutvikling og modernisering av sykestuer
Prosjektet har som mål å styrke kommunehelsetjenesten gjennom interkommunalt samarbeid. Samarbeidsområdene er legevakt, samfunnsmedisin, undervisning og veiledning, hjelpetjenester (for eksempel helsetilbud til den samiske befolkningen), telemedisin og faglige nettverk mellom distriktsmedisinske sentre.
Universitetets mål er å sikre distriktshelsetjenesten og utvikle den som undervisningsarena for medisinstudentene, og etablere kontakt mellom allmennpraksis og studenter, med tanke på fremtidig rekruttering.