Mye uavklart, men sykehusreformen i rute

Ingrid M. Høie Om forfatteren
Artikkel

Det forsikret helseminister Dagfinn Høybråten om på pressekonferansen i desember, hvor han redegjorde for status og videre fremdrift av reformen. Sykehusreformen er blitt kalt Tore Tønnes reform, men Dagfinn Høybråten understreket at han overtar videreutviklingen av sykehusreformen med stor entusiasme. Han la vekt på at det er Stortinget som legger opp de store linjene for den nasjonale helsepolitikken, og at det er overfor de fem regionale helseforetakene han som helseminister utøver sin styringsposisjon.

– Det nasjonale og regionale nivået må skape handlefrihet for det enkelte foretak, og ikke gi sentralistisk detaljstyring av ytterste ledd. Styringen må organiseres slik at pasientene får informasjon og medinnflytelse, som loven legger opp til. Dette er ikke sentralisme eller styringsoptimisme, men reell plassering av makt i faglige miljøer og hos pasientene, sa Høybråten.

Han understreket videre at Bondevik-regjeringen har større ambisjoner enn kun å ha rollen som gjennomfører av reformen. Blant annet ønsker helseministeren aktivt å åpne for mer bruk av private aktører, og det er satt i gang arbeid for å vurdere hvordan private sykehus kan innlemmes i fritt sykehusvalg og innsatsstyrt finansiering.

Helseministeren sa videre at når den ytre reformen, dvs. gjennomføringen av eierskiftet, er på plass, er tiden inne for å se på innhold. Særlig vekt la han på at helsetjenestene blir bedre for de svakeste pasientgruppene, som psykiatriske pasienter, rusmiddelmisbrukere og pasienter i terminal fase.

Rett person på rett plass

Helseministeren understreket at endringene 1. januar 2002 gjelder sykehusenes overordnede organisasjonsstruktur. Da skal alle nødvendige omlegginger som følger av at helseforetakene skal følge regnskapsloven, være på plass. Bygg og utstyr som er nødvendige for levering av helsetjenester, skal fra denne datoen være helseforetakenes eiendom.

– Det er ingen uenighet mellom staten og fylkene om disponering av bygg og utstyr som er nødvendig for god og sikker drift av sykehusene. Dette skal være på plass fra dag én. Foretakene skal også råde over medarbeidere for å gi gode helsetjenester til befolkningen, sa Høybråten.

Helseministeren presiserte sitt fokus på pinlig nøyaktighet i forhold til lønnsutbetalinger i januar 2002. – Medarbeiderne tar med seg alle tariffestede rettigheter. Den enkelte medarbeider får etter arbeidsmiljøloven videreført individuelle rettigheter, og ansatte i fylkeskommunenes helseadministrasjoner har rettskrav på stilling i helseforetakene, sa han videre.

Av dagens ca. 700 årsverk vil de regionale helseforetakene trenge ca. 200. – Mange av de 700 vil gå inn i foretakene og avlaste helsepersonell, slik at helsepersonell får drive med det de skal gjøre. En arbeidsdeling hvor man får rett person på rett plass, er viktig, og er slik jeg ser det, kjernen i de indre reformene, sa helseministeren.

Anbefalte artikler