Markedsmodellen uegnet i klinisk medisin?

Aktuelt
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract

    – Det finnes ikke dokumentasjon for at profittorientert helsetjeneste er mer effektiv enn ikke-profittorientert eller offentlig helsetjeneste. Når privatisering innføres kan man se tegn til innsparing de første 8–10 årene, men deretter går forsikringspremiene i været.

    Artikkel

    Det hevdet den amerikanske sosiologen Donald W. Light som innledet på en konferanse i regi av Legeforeningens forskningsinstitutt i november 2001.

    Treffer bare utvalgte grupper

    Treffer bare utvalgte grupper

    Light hevdet at markedsmodellen er ubrukelig i klinisk medisin og begrunnet det med at forutsetningen for markedsmodellens suksess er vekst og stadig nye markeder (tab 1). Han eksemplifiserte helsevesenets streben etter å tilpasse seg markedsprinsippene med at «shyness» (sjenanse) er blitt en ny psykiatrisk diagnose. Følgen er at forsikringsselskapene sørger for å markedsføre seg bare overfor utvalgte grupper i befolkningen.

    Light fortalte at de beste forsikringsordningene, til unge, friske og rike overhodet ikke blir kjent blant folk flest. Mange produserer og leverer lister over personer som passer til bildet av forsikringsselskapenes ønskekunde. Light mente at denne måten å begrense forsikring på, er langt billigere og mindre kontroversiell enn gentester, som han ikke trodde ville bli anvendt i særlig grad.

    Regulering og restriksjoner

    Regulering og restriksjoner

    Den sterke reguleringen av helsemarkedet i USA de siste ti årene har ført til at legene opplever en betydelig restriksjon i sin kliniske frihet.

    – Utviklingen henger sammen med en sviktende tillit til medisinen, sa Donald W. Light. I 1970-årene ble man oppmerksom på den store variasjonen i behandlingsopplegg for de samme lidelser, og et aktuelt spørsmål var hva man faktisk fikk for pengene. Light beskrev dette som «the buyers’ revolt»: Kjøperne, det vil si myndigheter og arbeidsgivere, har tvunget frem kontroll over utgiftene gjennom helseforsikringsselskapene. Selskapene bruker to nøkkelspørsmål for å begrense kostnadene: Trenger denne pasienten sykehusinnleggelse? Må denne pasienten ligge til i morgen? I tillegg vektlegger de statistiske oppgaver over resultatene ved sykehus, avdelinger og den enkelte kirurg.

    Grensen nådd?

    Grensen nådd?

    Light mente at han øynet en ny utvikling i det amerikanske helsevesenet. Man ser stadig oftere at sykehusene nekter å samarbeide ved at de ikke tillater ytterligere prispress og kontroll.

    En ikke-profittorientert nettside (www.hschange.org) følger utviklingen, dels basert på kontinuerlig innsamling av nasjonale data. Nettsiden kaster lys over endringer som er uheldige for kronisk syke, barn og generelt for folks økonomi. En tendens er at arbeidsgiverne, som er de største kjøperne av helsetjenester, ikke lenger vil betale de høye premiene. I stedet gir de pengene til de ansatte, som må forsikre seg selv. Et slikt forsikringsmarked er tyngre å drive og dyrere for alle parter. På tross av den ganske dystre beskrivelsen av forholdene i USA, gav Light ikke uttrykk for uforbeholden støtte til et rent offentlig helsevesen.

    En av de norske innlederne ved seminaret, postdoktorstipendiat Olaug Lian ved Universitetet i Tromsø, pekte på at poenget med en velferdsstat er å redusere urettferdigheten som skapes av markedsstyring.

    – Politikerne ser på markeder som verdinøytrale tekniske instrumenter, men det er de jo ikke. Kvaliteten i helsetjenesten må først og fremst bygges på normative standarder skapt internt. Et system av ytre kontroll eller administrasjon kan ikke noensinne erstatte dette, sa hun.

    Tabell 1

    En sammenlikning av betingelser for et fungerende marked og helsetjenesten ifølge Donald W. Light

    Betingelser for et fungerende marked

    Betingelser for helsetjenesten

    Mange som kjøper og selger

    Få som kjøper og selger

    Ingen bånd mellom dem som handler

    Langvarige, sterke bånd mellom dem som handler

    Mange leverandører

    Få, ofte bare én leverandør

    Ingen hindringer for å komme inn eller falle ut av markedet

    Store, slike hindringer – meget vanskelig f.eks. å stenge et sykehus

    Full informasjon om pris, kvalitet og tjeneste

    Begrenset og usikker informasjon

    Informasjon er gratis

    Informasjon er dyr

    Kjøpere søker den beste handel

    Kjøpere vet ikke helt hva de bør handle

    Kvikke signaler i markedet

    Tregt marked

    Prisen helt sentral informasjon

    Prisen langt fra tilstrekkelig informasjon

    Kjøper erfarer de fulle konsekvenser av handelen

    Mange andre faktorer enn handelen avgjør kjøpers erfaringer

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media