Geografiske variasjoner i kroppsmasseindeks målt ved sesjon for menn født i Norge 1967 – 80

Tor Bjerkedal, John Ivar Brevik Om forfatterne
Artikkel

Gjennomsnittsvekten til vernepliktige økte med vel 3 kg fra årskull 1967 til årskull 1976, for deretter å flate ut med et gjennomsnitt på omkring 73 kg (1). Høyden var nærmest uforandret for de aktuelle årskull, slik at kroppsmasseindeksen var 0,92 høyere for årskull 1976 enn for dem som er født i 1967. I denne analysen er målet å avdekke eventuelle geografiske forskjeller i endringen av kroppsmasseindeks. Tidligere har interessen særlig vært konsentrert om utviklingen av menns høyde (2, 3). Med en nær uforandret høyde de senere år er oppmerksomheten i stigende grad rettet mot kroppsvekten, vanligvis uttrykt ved kroppsmasseindeks (BMI) (4, 5).

Materiale og metode

Utgangspunktet for undersøkelsen er menn født i Norge i 1967 – 80 med norsk statsborgerskap og registrert i folkeregisteret per desember 1997. For disse er det innhentet opplysninger om høyde og vekt ved sesjon og bosted ved 18 års alder. I alt omfatter materialet 399 512 menn. De utgjør vel 94 % av årskullene av levendefødte (tab 1). Årskullenes størrelse avtar fra vel 30 000 for de eldre årskull til under 25 000 for de yngste.

Tabell 1   Menn født i Norge 1967 – 80 med norsk statsborgerskap, med høyde og vekt målt ved sesjon og med kjent bosted ved 18 års alder

Kjent bosted 18 år

Fødselsår

Antall i årskullet

Målt høyde-vekt

Antall

Prosent av årskullet

1967

 33 893

 32 057

 31 637

93,3

1968

 34 497

 32 696

 32 678

94,7

1969

 34 723

 32 807

 32 795

94,4

1970

 33 206

 31 249

 31 241

94,1

1971

 33 463

 31 416

 31 403

93,8

1972

 32 797

 30 918

 30 912

94,3

1973

 31 361

 28 904

 28 599

91,2

1974

 30 151

 28 212

 28 211

93,6

1975

 28 557

 27 125

 27 124

95,0

1976

 27 066

 25 820

 25 820

95,4

1977

 25 836

 24 588

 24 587

95,2

1978

 26 296

 24 979

 24 979

95,0

1979

 26 212

 24 784

 24 784

94,6

1980

 26 057

 24 742

 24 742

95,0

1967 – 1980

424 115

400 297

399 512

94,2

Høyde og vektmålinger ved sesjon

Målinger av høyde og vekt ved sesjon er det redegjort for i en tidligere artikkel i Tidsskriftet (1). Det foreligger ikke materiale til å bedømme validitet og reliabilitet av målingene. Gjennomsnittsverdiene for de enkelte årskull viser imidlertid små variasjoner når det gjelder høyde, og en jevn økning når det gjelder vekt og kroppsmasseindeks, med enkelte unntak. For målinger av sesjonerte i Troms og Finnmark i 1978 er gjennomsnittsverdiene så avvikende at de i figurene er erstattet med gjennomsnittet av målingene i 1977 og 1979.

Aldersjustering

Fordi alder ved sesjon varierer mellom årskullene og fordi høyde og vekt varierer med alder, baseres sammenlikningene på aldersjusterte gjennomsnittsverdier for høyde, vekt og kroppsmasseindeks. Analyse av kovarians er benyttet.

Metoden eliminerer den effekt forskjellene i alder har hatt på gjennomsnittsverdiene for de enkelte årskull.

Kriterier for vurdering av endring

I analysen av endringer i kroppsmasseindeks etter bostedsfylke ved 18 års alder er det tatt utgangspunkt i den lineære regresjon mellom gjennomsnittlig kroppsmasseindeks ved sesjon og årskull, selv om verdien av korrelasjonskoeffisienten, R², viser at lineariteten er mindre god for enkelte fylker. Regresjonskoeffisienten, b, er alene benyttet som kriterium på endring, da det ble funnet liten sammenheng mellom størrelsen av kroppsmasseindeks i l967 og senere endring.

Til støtte for denne forenklede tilnærming til endringer i kroppsmasseindeks kan anføres en longitudinell undersøkelse fra Tromsø, der man ikke fant korrelasjon mellom utgangsverdi av kroppsmasseindeks blant 20 – 24 år gamle menn og endringer over en 20-årsperiode (6).

Resultater

Hovedmønstre i utviklingen av kroppsmasseindeks

Gjennomsnittlig kroppsmasseindeks ved sesjon for menn født i Norge 1967 – 80 med norsk statsborgerskap etter bostedsfylke ved 18 års alder er angitt i tabell 2. Bostedsfylkene er ordnet i fire boområder etter stigende lineær regresjonskoeffisient, b, for endring i kroppsmasseindeks. Trender i endringen i kroppsmasseindeks for sesjonerte fra de enkelte boområder er illustrert i figur 1.

Figur 1   Gjennomsnittlig kroppsmasseindeks ved sesjon for menn med norsk statsborgerskap, født i Norge 1967 – 80 etter boområde ved 18 års alder

Tabell 2   Årskull av fødte i Norge 1967 – 80 med norsk statsborgerskap og med kjent bostedsfylke ved 18 års alder, gjennomsnittlig årlig antall sesjonerte og kroppsmasseindeks 1967, korrelasjonskoeffisient (b-verdi) for lineær endring i kroppsmasseindeks 1967 – 80 og korrelasjonskoeffisienten R²

Bostedsfylke gruppert i boområder etter b-verdi

Antall sesjonerte i alt

Gjennomsnittlig årlig antall sesjonerte

Kroppsmasse- indeks 1967

b-verdi 1967 – 80

Boområde 1

02-Akershus

  39 556

 2 825

21,69

0,03

0,59

03-Oslo

 25 282

 1 806

21,59

0,03

0,40

04-Hedmark

 17 560

 1 254

22,32

0,03

0,26

05-Oppland

 17 802

 1 272

21,97

0,02

0,18

Boområde 2

01-Østfold

 22 647

 1 618

22,00

0,06

0,83

06-Buskerud

 20 600

 1 471

21,71

0,07

0,60

07-Vestfold

 19 004

 1 357

21,75

0,07

0,69

08-Telemark

 15 674

 1 120

21,71

0,07

0,69

09-Aust-Agder

 10 156

   725

22,21

0,07

0,86

11-Rogaland

 34 526

 2 466

21,45

0,07

0,66

12-Hordaland

 41 175

 2 941

21,74

0,07

0,81

Boområde 3

10-Vest-Agder

 14 482

 1 034

21,76

0,09

0,68

14-Sogn og Fjordane

 11 013

   787

21,88

0,10

0,79

15-Møre og Romsdal

 24 696

 1 764

21,59

0,09

0,97

16-Sør-Trøndelag

 23 597

 1 686

21,69

0,10

0,90

17-Nord-Trøndelag

 13 547

   968

21,95

0,11

0,88

18-Nordland

 25 120

 1 794

21,66

0,11

0,88

Boområde 4

19-Troms

 15 122

 1 080

21,45

0,14

0,83

20-Finnmark

  7 953

   568

21,69

0,15

0,92

Hele landet

399 512

28 537

21,74

0,07

0,91

Det er små forskjeller mellom boområdene i gjennomsnittlig kroppsmasseindeks for samme årskull for fødte i årene 1967 – 73, og økningen for disse årskull er nær parallell. Fra årskull 1973 til årskull 1976 er utviklingen i kroppsmasseindeks i de enkelte boområder markert forskjellig. For sesjonerte fra boområde 1 (Akershus, Oslo, Hedmark og Oppland) er det nesten ingen økning i motsetning til en betydelig økning blant sesjonerte fra boområde 4 (Troms og Finnmark). For sesjonerte fra områdene 2 og 3 er det en utvikling som ligger mellom områdene 1 og 4.

For de yngre årskull, de som er født etter 1976, stabiliserer gjennomsnittet seg på nivå med gjennomsnittet for årskull 1976. Mens forskjellen mellom høyeste og laveste gjennomsnittlige kroppsmasseindeks mellom boområdene for årskullet 1967 var 0,29 kg/m², er forskjellen for årskullet 1980 1,22 kg/m². For en rekrutt med høyde 180 cm representerer disse forskjeller i kroppsmasseindeks henholdsvis 0,9 og 4,0 kg.

Prosentfordeling av kroppsmasseindeks ved sesjon etter bosted ved 18 års alder

Prosenten med fedme (BMI   30 kg/m²) økte mest i område 4 og viste jevn stigning fra ca. 1,5 % for årskull 1967 til over 6 % for årskull 1980 (fig 2). I de øvrige boområder har andelen av de sesjonerte med fedme økt mindre. Likevel er økningen 50 – 100 %.

Figur 2   Prosent med fedme (BMI 30 kg/m²) ved sesjon for menn med norsk statsborgerskap, født i Norge 1967 – 80, etter boområde ved 18 års alder

Andelen med overvekt (BMI 25 – 30 kg/m²) var ca. 9 % for årskull 1967 i alle områder (fig 3). Frem til og med årskull 1972 økte andelen til omtrent 12 %, men deretter er utviklingen i andel overvektige svært forskjellig. Fra årskullet 1972 til årskullet 1976 er det en sterk økning blant sesjonerte fra område 4, men liten endring for de øvrige områder.

Figur 3   Prosent overvektige (BMI 25 – 30 kg/m²) ved sesjon for menn med norsk statsborgerskap, født i Norge 1967 – 80, etter boområde ved 18 års alder

Når det gjelder andelen undervektige (kroppsmasseindeks< 18,5 kg/m²) illustrerer figur 4 at andelen avtok fra et felles utgangspunkt på nær 8 % for årskull 1967 til 5 % for årskull 1973. For yngre årskull viste sesjonerte fra område 1 en økning til 8 % for årskull 1980, mens andelen fortsetter å avta for sesjonerte fra de øvrige områdene, i hvert fall frem til årskull 1976. For de aller yngste årskull kan det spores en tendens til økning igjen, også for sesjonerte fra områdene 2 og 3.

Figur 4   Prosent undervektige (BMI< 18,5 kg/m²) ved sesjon for menn med norsk statsborgerskap, født i Norge 1967 – 80, etter boområde ved 18 års alder

Disse endringer i prosentandeler med fedme, overvekt og undervekt har resultert i en avtakende andel sesjonerte med normalvekt (kroppsmasseindeks 18,5 – 25 kg/m²). Andelen normalvektige har særlig avtatt for sesjonerte fra område 4 (Troms, Finnmark), fra nær 80 % for årskull 1967 til 72 % for årskull 1980.

Diskusjon

Rutinemålinger av høyde og vekt ved sesjon har i liten grad vært benyttet i Norge til å undersøke variasjoner i kroppsmasseindeks. Udjus (3) gjennomførte i 1962 en rekke målinger av 20 år gamle rekrutter da de rykket inn til førstegangstjeneste. Disse rekruttene var født i 1942, 25 år før eldste kull i vår undersøkelse. En sammenlikning viser at en rekrutt 180 cm høy fra årskullet 1942 veide 1,6 kg mer enn en like høy vernepliktig fra årskullet 1967. Aldersforskjellen i disse to gruppene kan forklare noe av forskjellen. Noen tilleggshypoteser kan være at ungdom som rykker inn til førstegangstjeneste, på grunn av utvelgelsesprosedyren, er blant de fysisk kraftigste av dem som møter til sesjon. Eller det kan være at ungdom tidlig på 1960-tallet var mer fysisk aktive og hadde større muskelmasse enn ungdom to-tre decennier senere, eller at kostholdet har endret seg i perioden, eller at innvandring av etnisk nye grupper har påvirket gjennomsnittsverdiene for kroppsmasseindeksen.

Noen av disse hypoteser blir berørt i et arbeid fra Sverige (4). Arbeidet beskriver utviklingen av kroppsmasseindeks ved sesjon for årskull født i årene 1953 – 77. Undersøkelsen viser i overensstemmelse med vår at kroppsmasseindeksen er høyere i grisgrendte områder enn i byer. Økningen i kroppsmasseindeks over tid var mindre uttalt når det ble justert for muskelkraft som mål på muskelmasse. Økningen i muskelkraft var størst hos normalvektige og i liten grad til stede hos overvektige. Dette svekker hypotesen om at økningen i kroppsmasseindeks skyldes redusert fysisk aktivitet. På den annen side rapporterer befal i Norge om nedsatt fysisk styrke og utholdenhet blant rekruttene (7).

I den svenske undersøkelsen ble det ikke funnet støtte for immigrasjonshypotesen da ekskludering av rekrutter med mødre eller fedre født utenfor Sverige ikke endret resultatene. I det norske materiale er det mer enn tvilsomt om innvandring influerer på resultatet da alle født i utlandet er ekskludert og andelen ”etnisk ikke-norske” født i landet i perioden er helt ubetydelig.

Den svenske undersøkelsen viste at kroppsmasseindeks var høyest hos rekrutter hvis mødre hadde lav utdanning. Det kan forklares hvis mødre med lav utdanning står for et mer tradisjonelt kosthold som ofte antas å være både mer kaloririkt og billigere. Det er mulig at denne hypotesen kan forklare noe av de geografiske forskjeller i kroppsmasseindeks både i Sverige og Norge. I Norge oppstod de geografiske forskjellene særlig med årskullene 1973 – 76. Disse årskull ble sesjonert i årene 1990 – 94 da de var 17 – 18 år gamle. Området som hadde størst økning i gjennomsnittlig kroppsmasseindeks og som sannsynligvis har erfart de største endringer i oppvekstvilkår for unge menn, omfatter Troms og Finnmark. Minst økning har det vært for sesjonerte fra sentrale fylker på Østlandet. En avklaring av årsakene til disse hurtig oppståtte forskjeller vil være viktig for å kunne forebygge fedme hos unge menn.

Vi takker Vernepliktsverket for adgangen til å bruke sesjonsdata for denne analysen. Ola Thune, Rikstrygdeverket, og Kjetil Groven, Kontoret for forskning og data ved Forsvarets overkommando, Sanitetsstaben, takkes for bidrag i tilretteleggingen av data for analysene.

Anbefalte artikler