Geografiske variasjoner i kroppsmasseindeks målt ved sesjon for menn født i Norge 1967 – 80

Klinikk og forskning
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract

    Rekrutter født i 1980 var bare 0,2 cm høyere, men veide 3,3 kg mer ved sesjon enn de som var født 13 år tidligere, i 1967.

    Geografiske forskjeller i endringen av kroppsmasseindeks (BMI) beskrives. De sesjonertes bostedsfylke ved 18 års alder er tatt som utgangspunkt.

    Det ble funnet betydelige forskjeller. Sesjonerte fra Troms og Finnmark hadde sterkest økning. For disse var økningen i kroppsmasseindeks 2,0 kg/m². Dette svarer til en vektøkning på nærmere 6,5 kg for en person som er 180 cm høy. Prosenten av de sesjonerte fra Troms og Finnmark som hadde en kroppsmasseindeks på 30 kg/m² eller mer (dvs. fedme), økte fra 1,5 for fødte i l967 til 6,5 for fødte i 1980. Østlandsfylker hadde lavest vektøkning for sesjonerte. Her steg den gjennomsnittlige kroppsmasseindeksen 0,5 kg/m², svarende til ca. 1,6 kg for en person som er 180 cm høy. De geografiske forskjeller oppstod med årskullene 1973 – 76 og er bibeholdt for yngre årskull.

    Påvisning av årsaker til de geografiske forskjellene vil være viktig for å kunne forebygge fedme blant unge menn. Til dette kreves andre data enn de som har vært tilgjengelige for denne undersøkelsen.

    Abstract

    Background.

    Conscripts born in 1980 were only 0.2 cm higher but weighed on average 3.3 kg more than those born in 1967. This weight gain corresponds to an average increase of body mass index (BMI) of 0.92 kg/m². A description of geographical differences in changes of BMI is given.

    Material and methods.

    All men born in Norway 1967 – 80, with Norwegian citizenship and known county of residence at the age of 18 are included, a total of 399,512 men. BMI was calculated for each birth cohort on the basis of data from the medical examinations for military service obtained from the Central Service Administration.

    Results.

    Significant geographical differences in changes of BMI were found. Conscripts from Northern Norway had the largest increase of BMI, 2,0 kg/m². The percentage of conscripts from Northern Norway with a BMI 30 kg/m² (obesity) increased from 1.5 for those born in 1967 to 6.5 for those born 13 years later. The smallest weight gain was observed among conscripts from the central counties of southeastern Norway; their average BMI increased only 0.5 kg/m². The geographical differences became evident in the 1973 – 76 birth cohorts and are present also among the more recent birth cohorts.

    Interpretation.

    To disclose the causes of these differences would be important in the prevention of overweight in young men.

    Artikkel

    Gjennomsnittsvekten til vernepliktige økte med vel 3 kg fra årskull 1967 til årskull 1976, for deretter å flate ut med et gjennomsnitt på omkring 73 kg (1). Høyden var nærmest uforandret for de aktuelle årskull, slik at kroppsmasseindeksen var 0,92 høyere for årskull 1976 enn for dem som er født i 1967. I denne analysen er målet å avdekke eventuelle geografiske forskjeller i endringen av kroppsmasseindeks. Tidligere har interessen særlig vært konsentrert om utviklingen av menns høyde (2, 3). Med en nær uforandret høyde de senere år er oppmerksomheten i stigende grad rettet mot kroppsvekten, vanligvis uttrykt ved kroppsmasseindeks (BMI) (4, 5).

    Materiale og metode

    Materiale og metode

    Utgangspunktet for undersøkelsen er menn født i Norge i 1967 – 80 med norsk statsborgerskap og registrert i folkeregisteret per desember 1997. For disse er det innhentet opplysninger om høyde og vekt ved sesjon og bosted ved 18 års alder. I alt omfatter materialet 399 512 menn. De utgjør vel 94 % av årskullene av levendefødte (tab 1). Årskullenes størrelse avtar fra vel 30 000 for de eldre årskull til under 25 000 for de yngste.

    Tabell 1  

    Menn født i Norge 1967 – 80 med norsk statsborgerskap, med høyde og vekt målt ved sesjon og med kjent bosted ved 18 års alder

    Kjent bosted 18 år

    Fødselsår

    Antall i årskullet

    Målt høyde-vekt

    Antall

    Prosent av årskullet

    1967

     33 893

     32 057

     31 637

    93,3

    1968

     34 497

     32 696

     32 678

    94,7

    1969

     34 723

     32 807

     32 795

    94,4

    1970

     33 206

     31 249

     31 241

    94,1

    1971

     33 463

     31 416

     31 403

    93,8

    1972

     32 797

     30 918

     30 912

    94,3

    1973

     31 361

     28 904

     28 599

    91,2

    1974

     30 151

     28 212

     28 211

    93,6

    1975

     28 557

     27 125

     27 124

    95,0

    1976

     27 066

     25 820

     25 820

    95,4

    1977

     25 836

     24 588

     24 587

    95,2

    1978

     26 296

     24 979

     24 979

    95,0

    1979

     26 212

     24 784

     24 784

    94,6

    1980

     26 057

     24 742

     24 742

    95,0

    1967 – 1980

    424 115

    400 297

    399 512

    94,2

    Høyde og vektmålinger ved sesjon

    Høyde og vektmålinger ved sesjon

    Målinger av høyde og vekt ved sesjon er det redegjort for i en tidligere artikkel i Tidsskriftet (1). Det foreligger ikke materiale til å bedømme validitet og reliabilitet av målingene. Gjennomsnittsverdiene for de enkelte årskull viser imidlertid små variasjoner når det gjelder høyde, og en jevn økning når det gjelder vekt og kroppsmasseindeks, med enkelte unntak. For målinger av sesjonerte i Troms og Finnmark i 1978 er gjennomsnittsverdiene så avvikende at de i figurene er erstattet med gjennomsnittet av målingene i 1977 og 1979.

    Aldersjustering

    Aldersjustering

    Fordi alder ved sesjon varierer mellom årskullene og fordi høyde og vekt varierer med alder, baseres sammenlikningene på aldersjusterte gjennomsnittsverdier for høyde, vekt og kroppsmasseindeks. Analyse av kovarians er benyttet.

    Metoden eliminerer den effekt forskjellene i alder har hatt på gjennomsnittsverdiene for de enkelte årskull.

    Kriterier for vurdering av endring

    Kriterier for vurdering av endring

    I analysen av endringer i kroppsmasseindeks etter bostedsfylke ved 18 års alder er det tatt utgangspunkt i den lineære regresjon mellom gjennomsnittlig kroppsmasseindeks ved sesjon og årskull, selv om verdien av korrelasjonskoeffisienten, R², viser at lineariteten er mindre god for enkelte fylker. Regresjonskoeffisienten, b, er alene benyttet som kriterium på endring, da det ble funnet liten sammenheng mellom størrelsen av kroppsmasseindeks i l967 og senere endring.

    Til støtte for denne forenklede tilnærming til endringer i kroppsmasseindeks kan anføres en longitudinell undersøkelse fra Tromsø, der man ikke fant korrelasjon mellom utgangsverdi av kroppsmasseindeks blant 20 – 24 år gamle menn og endringer over en 20-årsperiode (6).

    Resultater

    Resultater

    Hovedmønstre i utviklingen av kroppsmasseindeks

    Hovedmønstre i utviklingen av kroppsmasseindeks

    Gjennomsnittlig kroppsmasseindeks ved sesjon for menn født i Norge 1967 – 80 med norsk statsborgerskap etter bostedsfylke ved 18 års alder er angitt i tabell 2. Bostedsfylkene er ordnet i fire boområder etter stigende lineær regresjonskoeffisient, b, for endring i kroppsmasseindeks. Trender i endringen i kroppsmasseindeks for sesjonerte fra de enkelte boområder er illustrert i figur 1.

    Tabell 2  

    Årskull av fødte i Norge 1967 – 80 med norsk statsborgerskap og med kjent bostedsfylke ved 18 års alder, gjennomsnittlig årlig antall sesjonerte og kroppsmasseindeks 1967, korrelasjonskoeffisient (b-verdi) for lineær endring i kroppsmasseindeks 1967 – 80 og korrelasjonskoeffisienten R²

    Bostedsfylke gruppert i boområder etter b-verdi

    Antall sesjonerte i alt

    Gjennomsnittlig årlig antall sesjonerte

    Kroppsmasse- indeks 1967

    b-verdi 1967 – 80

    Boområde 1

    02-Akershus

      39 556

     2 825

    21,69

    0,03

    0,59

    03-Oslo

     25 282

     1 806

    21,59

    0,03

    0,40

    04-Hedmark

     17 560

     1 254

    22,32

    0,03

    0,26

    05-Oppland

     17 802

     1 272

    21,97

    0,02

    0,18

    Boområde 2

    01-Østfold

     22 647

     1 618

    22,00

    0,06

    0,83

    06-Buskerud

     20 600

     1 471

    21,71

    0,07

    0,60

    07-Vestfold

     19 004

     1 357

    21,75

    0,07

    0,69

    08-Telemark

     15 674

     1 120

    21,71

    0,07

    0,69

    09-Aust-Agder

     10 156

       725

    22,21

    0,07

    0,86

    11-Rogaland

     34 526

     2 466

    21,45

    0,07

    0,66

    12-Hordaland

     41 175

     2 941

    21,74

    0,07

    0,81

    Boområde 3

    10-Vest-Agder

     14 482

     1 034

    21,76

    0,09

    0,68

    14-Sogn og Fjordane

     11 013

       787

    21,88

    0,10

    0,79

    15-Møre og Romsdal

     24 696

     1 764

    21,59

    0,09

    0,97

    16-Sør-Trøndelag

     23 597

     1 686

    21,69

    0,10

    0,90

    17-Nord-Trøndelag

     13 547

       968

    21,95

    0,11

    0,88

    18-Nordland

     25 120

     1 794

    21,66

    0,11

    0,88

    Boområde 4

    19-Troms

     15 122

     1 080

    21,45

    0,14

    0,83

    20-Finnmark

      7 953

       568

    21,69

    0,15

    0,92

    Hele landet

    399 512

    28 537

    21,74

    0,07

    0,91

    Det er små forskjeller mellom boområdene i gjennomsnittlig kroppsmasseindeks for samme årskull for fødte i årene 1967 – 73, og økningen for disse årskull er nær parallell. Fra årskull 1973 til årskull 1976 er utviklingen i kroppsmasseindeks i de enkelte boområder markert forskjellig. For sesjonerte fra boområde 1 (Akershus, Oslo, Hedmark og Oppland) er det nesten ingen økning i motsetning til en betydelig økning blant sesjonerte fra boområde 4 (Troms og Finnmark). For sesjonerte fra områdene 2 og 3 er det en utvikling som ligger mellom områdene 1 og 4.

    For de yngre årskull, de som er født etter 1976, stabiliserer gjennomsnittet seg på nivå med gjennomsnittet for årskull 1976. Mens forskjellen mellom høyeste og laveste gjennomsnittlige kroppsmasseindeks mellom boområdene for årskullet 1967 var 0,29 kg/m², er forskjellen for årskullet 1980 1,22 kg/m². For en rekrutt med høyde 180 cm representerer disse forskjeller i kroppsmasseindeks henholdsvis 0,9 og 4,0 kg.

    Prosentfordeling av kroppsmasseindeks ved sesjon etter bosted ved 18 års alder

    Prosentfordeling av kroppsmasseindeks ved sesjon etter bosted ved 18 års alder

    Prosenten med fedme (BMI   30 kg/m²) økte mest i område 4 og viste jevn stigning fra ca. 1,5 % for årskull 1967 til over 6 % for årskull 1980 (fig 2). I de øvrige boområder har andelen av de sesjonerte med fedme økt mindre. Likevel er økningen 50 – 100 %.

    Andelen med overvekt (BMI 25 – 30 kg/m²) var ca. 9 % for årskull 1967 i alle områder (fig 3). Frem til og med årskull 1972 økte andelen til omtrent 12 %, men deretter er utviklingen i andel overvektige svært forskjellig. Fra årskullet 1972 til årskullet 1976 er det en sterk økning blant sesjonerte fra område 4, men liten endring for de øvrige områder.

    Når det gjelder andelen undervektige (kroppsmasseindeks< 18,5 kg/m²) illustrerer figur 4 at andelen avtok fra et felles utgangspunkt på nær 8 % for årskull 1967 til 5 % for årskull 1973. For yngre årskull viste sesjonerte fra område 1 en økning til 8 % for årskull 1980, mens andelen fortsetter å avta for sesjonerte fra de øvrige områdene, i hvert fall frem til årskull 1976. For de aller yngste årskull kan det spores en tendens til økning igjen, også for sesjonerte fra områdene 2 og 3.

    Disse endringer i prosentandeler med fedme, overvekt og undervekt har resultert i en avtakende andel sesjonerte med normalvekt (kroppsmasseindeks 18,5 – 25 kg/m²). Andelen normalvektige har særlig avtatt for sesjonerte fra område 4 (Troms, Finnmark), fra nær 80 % for årskull 1967 til 72 % for årskull 1980.

    Diskusjon

    Diskusjon

    Rutinemålinger av høyde og vekt ved sesjon har i liten grad vært benyttet i Norge til å undersøke variasjoner i kroppsmasseindeks. Udjus (3) gjennomførte i 1962 en rekke målinger av 20 år gamle rekrutter da de rykket inn til førstegangstjeneste. Disse rekruttene var født i 1942, 25 år før eldste kull i vår undersøkelse. En sammenlikning viser at en rekrutt 180 cm høy fra årskullet 1942 veide 1,6 kg mer enn en like høy vernepliktig fra årskullet 1967. Aldersforskjellen i disse to gruppene kan forklare noe av forskjellen. Noen tilleggshypoteser kan være at ungdom som rykker inn til førstegangstjeneste, på grunn av utvelgelsesprosedyren, er blant de fysisk kraftigste av dem som møter til sesjon. Eller det kan være at ungdom tidlig på 1960-tallet var mer fysisk aktive og hadde større muskelmasse enn ungdom to-tre decennier senere, eller at kostholdet har endret seg i perioden, eller at innvandring av etnisk nye grupper har påvirket gjennomsnittsverdiene for kroppsmasseindeksen.

    Noen av disse hypoteser blir berørt i et arbeid fra Sverige (4). Arbeidet beskriver utviklingen av kroppsmasseindeks ved sesjon for årskull født i årene 1953 – 77. Undersøkelsen viser i overensstemmelse med vår at kroppsmasseindeksen er høyere i grisgrendte områder enn i byer. Økningen i kroppsmasseindeks over tid var mindre uttalt når det ble justert for muskelkraft som mål på muskelmasse. Økningen i muskelkraft var størst hos normalvektige og i liten grad til stede hos overvektige. Dette svekker hypotesen om at økningen i kroppsmasseindeks skyldes redusert fysisk aktivitet. På den annen side rapporterer befal i Norge om nedsatt fysisk styrke og utholdenhet blant rekruttene (7).

    I den svenske undersøkelsen ble det ikke funnet støtte for immigrasjonshypotesen da ekskludering av rekrutter med mødre eller fedre født utenfor Sverige ikke endret resultatene. I det norske materiale er det mer enn tvilsomt om innvandring influerer på resultatet da alle født i utlandet er ekskludert og andelen ”etnisk ikke-norske” født i landet i perioden er helt ubetydelig.

    Den svenske undersøkelsen viste at kroppsmasseindeks var høyest hos rekrutter hvis mødre hadde lav utdanning. Det kan forklares hvis mødre med lav utdanning står for et mer tradisjonelt kosthold som ofte antas å være både mer kaloririkt og billigere. Det er mulig at denne hypotesen kan forklare noe av de geografiske forskjeller i kroppsmasseindeks både i Sverige og Norge. I Norge oppstod de geografiske forskjellene særlig med årskullene 1973 – 76. Disse årskull ble sesjonert i årene 1990 – 94 da de var 17 – 18 år gamle. Området som hadde størst økning i gjennomsnittlig kroppsmasseindeks og som sannsynligvis har erfart de største endringer i oppvekstvilkår for unge menn, omfatter Troms og Finnmark. Minst økning har det vært for sesjonerte fra sentrale fylker på Østlandet. En avklaring av årsakene til disse hurtig oppståtte forskjeller vil være viktig for å kunne forebygge fedme hos unge menn.

    Vi takker Vernepliktsverket for adgangen til å bruke sesjonsdata for denne analysen. Ola Thune, Rikstrygdeverket, og Kjetil Groven, Kontoret for forskning og data ved Forsvarets overkommando, Sanitetsstaben, takkes for bidrag i tilretteleggingen av data for analysene.

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media