Primær defibrillering eller hjertekompresjon?

Tom Sundar Om forfatteren
Artikkel

Tidlig defibrillering er en avgjørende faktor for overlevelse etter hjertestans med ventrikkelflimmer eller pulsløs ventrikkeltakykardi (VF/VT). Reduksjon av responstiden, dvs. tiden fra hjertestans inntreffer til et defibrilleringssjokk kan bli gitt, har følgelig høyeste prioritet ved avansert hjerte-lunge-redning (1).

Nå blir retningslinjene utfordret av en norsk undersøkelse som viser at basal hjerte-lunge-redning bør gis før defribrillering ved visse tilfeller av hjertestans utenfor sykehus. Forskere ved Norsk akuttmedisinsk kompetansesenter har gjennomført en randomisert undersøkelse av totalt 202 pasienter med VF/VT. Halvparten fikk hjertekompresjon før debrillering, mens den andre halvparten ble behandlet med primær defibrillering i henhold til retningslinjene.

Resultatene viste høyest overlevelse i gruppen som fikk basal hjertekompresjon i tre minutter før debrillering. 61 % av pasientene i denne gruppen fikk spontan sirkulasjon, sammenliknet med 48 % i gruppen som bare ble behandlet med sjokk. Når responstiden var over fem minutter, ble forskjellen mellom gruppene enda større (62 % versus 39 %).

– Vår konklusjon er at visse tilfeller av hjertestans utenfor sykehus, ikke skal primærbehandles med defibrilleringssjokk. I stedet skal det gis hjertekompresjon i tre minutter, etterfulgt av sjokk, sier Lars Wik, som er ansvarlig for undersøkelsen som ble gjennomført i Oslo i 1998–2001.

– Hvordan kan leger vite hvilke pasienter som skal ha primær defibrillering og hvilke som skal ha primær hjertekompresjon?

– Det er det neste spørsmålet forskningen må finne svar på, sier Wik, som understreker behovet for å dokumentere effekten av intervensjoner i akuttmedisinsk behandling.

Anbefalte artikler