Yrkesskadeerstatning til varsler

Kari Holst Om forfatteren
Artikkel

Trygderetten har nylig behandlet en slik sak om yrkesskade og arbeidsulykkebegrepet ved trusselepisoder, jf. folketrygdloven § 13-3. Retten ble satt med tre juridiske dommere og to legdommere, sistnevnte trukket ut fra Trygderettens legmannsutvalg.

Saken gjaldt en ansatt i en stor offentlig virksomhet som bidrog til å avdekke andre ansattes tyverier fra bedriften og som vitnet om forholdene på oppfordring fra ledelsen i den påfølgende rettssaken. Han ble utsatt for omfattende trusler, mobbing og trakassering i arbeidstid og på fritid. Enkelte trusler om voldsbruk, trusler om avretting og trakassering med bruk av fysisk makt var så alvorlige at han ble syk og falt ut av arbeidslivet. Han ble uførepensjonert med diagnosen posttraumatisk stresslidelse. Han satte frem krav om menerstatning etter at trygdekontoret godkjente posttraumatisk stresslidelse som yrkessykdom.

Rikstrygdeverket omgjorde trygdekontorets vedtak, da det fant at slik lidelse ikke kunne godkjennes som yrkesskade. Rikstrygdeverket viste til at arbeidsulykkebegrepet må avgrenses mot lidelser, somatiske som psykiske, som har utviklet seg over tid. Belastningene ved trusler, mobbing og trakassering kunne etter Rikstrygdeverkets vurdering ikke ansees som en plutselig og uventet ytre hendelse, da hendelsene hadde pågått over tid.

Retten viste til flere kjennelser som uttalte at psykiske lidelser som følge av mobbing på arbeidsplassen, verken er å anse som yrkessykdom eller arbeidsulykke. Retten mente at den ankende part måtte regne med å bli upopulær etter å ha bidratt til å avdekke tyveriene.

Grove trusler, telefonterror, gjentatte skadeverk mot mannens bil og forsøk på å ta seg inn i leiligheten mens han var bortreist, var imidlertid overgrep som måtte sies å ligge langt utenfor det han kunne forvente. Retten uttalte at en fysisk voldelig hendelse på arbeidsstedet klart faller inn under ulykkesbegrepet. Spørsmålet retten måtte ta stilling til var om en eller flere av de episoder av den art mannen var blitt utsatt for, kunne likestilles med en fysisk voldelig hendelse og som sådan falle inn under begrepet arbeidsulykke i lovens forstand. Retten var enig i behandlende leges vurdering om at det faglig blir feil når Rikstrygdeverket hevder at et enkelttraume kan danne grunnlag for yrkesskadeerstatning, mens repeterende traumer av stor alvorlighetsgrad ikke gjør det. Flere av episodene innebar altså trussel om å bli avrettet, traumatiske opplevelser som gir psykiske symptomer lik senfølger etter ran.

Retten viste til en tidligere kjennelse hvor det var uttalt at ”det ikke er til hinder for å godkjenne en skade som yrkesskade at den er et resultat av flere arbeidsulykker, også om de er likeartede”. Retten kom til at et par av episodene mannen hadde opplevd, var av en slik alvorlighetsgrad og hadde inntruffet i slik tidsmessig nær sammenheng at lidelsen ikke hadde utviklet seg over tid i lovens forstand. Retten kom deretter til at den ankende part var blitt varig ervervsufør på grunn av arbeidsulykkene.

Anbefalte artikler