Statens luftambulanse inn for regional landing

Tom Sundar Om forfatteren
Artikkel

I fjorårets stortingsmelding om akuttmedisinsk beredskap, den såkalte akuttmeldingen, konkluderte Sosial- og helsedepartementet med at «staten inntil videre skal ha ansvaret for å organisere, planlegge og drive luftambulansetjenesten» (1). Likevel har Stortinget med den nye helseforetaksloven (2) vedtatt at driftsansvaret for den landsdekkende luftambulansetjenesten fra 1.1. 2002 skal overføres fra Rikstrygdeverket til de regionale helseforetakene.

Lena Bredde

Leger ikke rådspurt

Dette har for lengst satt sinnene i kok i Medisinsk lederforum, et nasjonalt samarbeidsorgan for medisinske ledere ved luftambulansebasene. Legene i forumet advarer mot en regional oppsplitting av en nasjonal tjeneste. Det kan føre til «pulverisering av nasjonale standarder og nedtoning av satsing på sikkerhetsfremmende tiltak for tjenesten», skriver legene i et brev til helseminister Dagfinn Høybråten i oktober, der de ber om at reformen blir utsatt.

– I Stortingets akuttmelding var det et viktig mål å integrere de medisinske og transporttekniske sidene ved luftambulansetjenesten. Nå legges det opp til en fragmentering av en nasjonal tjeneste, som de siste årene har vist seg å bli stadig sikrere og mer effektiv. Vi stiller oss spørrende til om foretakene har tilstrekkelig kompetanse og infrastruktur til å overta ansvaret for luftambulansetjenesten 1. januar. På denne bakgrunn har vi bedt om reformutsettelse til nye styringsorganer er på plass, sier Lena Bredde, leder i Medisinsk lederforum og anestesiolog ved Aust-Agder sentralsjukehus.

– Er det ikke i seneste laget å rope varsku, så kort tid før reformen settes ut i livet?

– Vi som arbeider i denne risikofylte tjenesten, har kommet med en rekke innspill og tilbudt oss å delta aktivt underveis i reformarbeidet. Men vi er ikke blitt spurt til råds. Det er betimelig å spørre om det i det hele tatt er mulig å overføre kompetanse og ansvar til nye forvaltningsorganer, på den korte tiden som gjenstår frem til nyttår, sier Lena Bredde.

Etter nyttår blir luftambulansetjenesten en del av den regionale helseforetaksstrukturen. Foto Samfoto

Ulykkesutsatt tjeneste

Diskusjonen rundt luftambulansetjenesten handler i stor grad om flysikkerhet (3). Dystre ulykkestall har kommet for dagen i en rekke rapporter, ikke minst i akuttmeldingen (1): «Siden den nasjonale luftambulanseplanen ble gjennomført i 1988, har det vært tre store helikopterhavarier og ett flyhavari. Til sammen 12 mennesker har omkommet. Ambulanseflygning med helikopter har vært betydelig mer risikofylt enn andre virksomheter det er naturlig å sammenlikne med.»

Luftambulanselegene har ikke vært alene i sin skepsis. I høst har presset på departementet økt for å finne organisatoriske løsninger som sikrer en forsvarlig og trygg tjeneste. I et brev fra Rikstrygdeverket til Sosial- og helsedepartementet i september, spurte daværende trygdedirektør Dagfinn Høybråten om «hvordan det flyoperative ansvaret, herunder ansvaret for flysikkerhet og flytrygging kan ivaretas på en tilfredsstillende måte under en regional organisasjonsmodell».

Legeforeningen har understreket overfor departementet at «luftambulansetjenesten er og bør være nasjonal, med samme krav til innhold og ytelse i alle helseregioner».

Garantier

Nå lover departementet at nye styringsprinsipper skal gi en tilfredsstillende løsning. En arbeidsgruppe med representanter fra departementet, Rikstrygdeverket og Statens helsetilsyn har foreslått en klar oppgavefordeling mellom de regionale helseforetakene og det nye Sosial- og helsedirektoratet (4), der sistnevnte skal overta en del av de nasjonale oppgavene som i dag tilligger Rikstrygdeverket, så som å utforme faglige standarder og samordne innkjøp og bestillinger (se egen sak).

Ekspedisjonssjef Gerd Vandeskog i Sosial- og helsedepartementet sier at denne løsningen gir garantier for å innfri kravene til både medisinsk beredskap og flyoperativ sikkerhet.

– Målet er å integrere luftambulansen i den akuttmedisinske kjeden og i de totale beredskapsressursene som de regionale foretakene rår over, og samtidig sikre at nasjonale standarder blir fulgt. For å finne frem til en løsning, har vi gått grundig gjennom både styringssystemet og koordineringsansvaret på sentralt hold.

– Hva vil du si til luftens leger i Medisinsk lederforum?

– At situasjonen ikke blir endret, at vi beholder de samme faglige råd og utvalg som i dag, og at kravene til sikkerhet blir videreført. Sosial- og helsedirektoratet får ansvaret for å følge opp og passe på at kravene blir oppfylt, sier Gerd Vandeskog.

Gerd Vandeskog

Til å leve med?

President Hans Petter Aarseth i Legeforeningen sier at departementets nye plan er akseptabel, og mener den tilfredsstiller Legeforeningens krav om en enhetlig og trygg luftambulansetjeneste. Men legene i Medisinsk forum er fortsatt betenkt.

– Rikstrygdeverket har bygd opp en betydelig kompetanse som styringsinstans for den flyoperative delen av luftambulansetjenesten. Når ansvaret for kjøp og drift av flyoperative tjenester nå blir overført til det regionale nivå, forsvinner en verdifull, overordnet infrastruktur. Selv om kravene til transporttjenestene fortsatt skal utformes på nasjonalt nivå i direktoratet, er det regionene som skal administrere operatørkontraktene. Og det er disse kontraktene som er det viktigste styringsverktøyet i den flyoperative driften av luftambulansetjenesten, herunder i sikkerhetsspørsmål, sier Lena Bredde.

Anbefalte artikler