Sterk vekst i allmennlegerefusjonene

Tom Sundar Om forfatteren
Artikkel

Allmennlegerefusjonene for juli, august og september i år ligger 33,3 % høyere enn i samme periode i fjor, viser ferske tall fra Rikstrygdeverket. For september måned alene har det vært en vekst i refusjonene på 36,7 % sammenliknet med samme måned i fjor.

Ikke overrasket

Regnskapstallene detter likevel ikke ned som noen bombe i Rikstrygdeverket. Det var forventet at statens utgifter til allmennlegetjenesten ville gå opp etter 1. juni.

– Refusjonsøkningen er ikke overraskende, og er en direkte økonomisk konsekvens av å innføre fastlegeordningen. Dessuten har legene hatt et takstoppgjør som påvirker refusjonene. Sist, men ikke minst, har kommunene opprettet mange nye legehjemler siste år. Alt dette får store budsjettvirkninger, sier førstekonsulent Per Øivind Gaardsrud i Rikstrygdeverket.

Veksten i allmennlegerefusjonene ble bebudet allerede i forarbeidene til lovforslaget om fastlegeordningen i 1999 (1). Her ble det pekt på at statens refusjonsutgifter nødvendigvis måtte øke som følge av finansieringsmodellen for fastlegeordningen. Modellen innebærer at stykkprisinntektene skal utgjøre 70 % av fastlegenes driftsinntekter, mens basistilskuddet som betales av kommunen, skal utgjøre 30 %. Tidligere ble 60–65 % av allmennlegenes driftsinntekter dekket gjennom stykkprisinntektene, og 35–40 % gjennom kommunale driftstilskudd.

Per Øivind Gaardsrud opplyser at fastlegeordningen ligger an til å gi en utgiftsøkning for 2001 på om lag 300 millioner kroner, noe som er forventet. Det er størst økning i kontorpraksisrefusjoner på dagtid. Økningen her er på 45,2 % de siste tre månedene, sammenliknet med i fjor.

– Hvis veksten fra september holder seg ut året, vil allmennlegerefusjonene komme opp i ca. 2,1 milliarder kroner i 2001, mot 1,7 milliarder i fjor, opplyser Gaardsrud.

Anbefalte artikler