Beredskap i lover, budsjett og strakstiltak

Kari Ronge Om forfatteren

Av de 97,3 millioner kronene som regjeringen Stoltenberg i ett av sine siste statsråd bevilget, skulle 65 millioner kroner med umiddelbar virkning bli overført til Sosial- og helsedepartementet.

Midlene skal gå til tiltak innenfor helsesektoren for påvisning av bruk av aktuelle våpentyper, beskyttelse av innsatspersonell, rensing av forurensede personer samt legemidler til behandling. Det skal blant annet kjøpes inn 15 mobile enheter til helsetjenestene med utstyr til rensing av pasienter som blir utsatt for masseødeleggelsesvåpen, det vil si atom-, biologiske og kjemiske våpen. I tillegg kommer innkjøp av 672 sett vernedrakter til helsepersonell, og visse typer legemidler og vaksiner som skal fordeles på sykehusene.

Lovfestet beredskap

1. juli i år ble lov om helsemessig og sosial beredskap innført. Formålet er å styrke evnen til å håndtere kriser og katastrofer i krig og fredstid, på alle forvaltningsnivåer. Loven pålegger alle landets kommuner og fylker å utarbeide lokale beredskapsplaner (1). I budsjettfremlegget får de frist på seg til 1. juli 2003, og fra januar 2002 skal de regionale helseforetakene ha ansvar for å samordne planleggingen i spesialisthelsetjenesten.

Sosial- og helsedepartementet understreker at tilsynsmyndighetene vil spille en viktig rolle når det gjelder å gi råd og veiledning for å følge opp den nye loven.

Bekymret for kriselager

Med heving av den russiske atomubåten Kursk og terroraksjonene i USA som bakteppe, har det kommet reaksjoner fra norske leger. En av dem er Jan Due, avdelingsoverlege ved Regionsykehuset i Tromsø. Han sier til avisen Nordlys (2) at sykehuset bare én gang de siste 25 årene har trent på en krigssituasjon.

– Det store problemet, og det er fryktelig bekymringsfullt, er at den tidligere beredskapen Norge hadde i forhold til krig, den har vi ikke lenger, sier han og illustrerer dette med at aksjene i Norsk Medisinaldepot, som siden 1970-tallet har ivaretatt kriselageret for legemidler, nylig ble solgt til Tyskland, og at ingen lenger har denne oppgaven.

– Skal et sykehus ha ekstra tilførsel av visse typer legemidler ved en katastrofe, må produsenten kontaktes. Befinner produsenten seg i et annet land, og flytrafikken er lammet, så blir katastrofen atskillig større, uttaler avdelingsoverlegen som også leder regionsykehusets katastrofekomité.

I statsbudsjettet går det frem at ansvaret for etablering og drift av et nasjonalt legemiddellager nå skal legges ut på anbud blant grossistene, og at Statens helsetilsyn skal forestå anbudsprosessen.

1

Ronge K. Plikt til å være beredt Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: 1422.

2

Pellicer DJ. Hageslange og koffert mot atomkatastrofer. Nordlys (nettutgave) 28.9.2001.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler