Nye lodd og nye gevinster i spesialistutdanningen

Tom Sundar Om forfatteren
Artikkel

De siste årene har spesialistutdanningen vært gjenstand for bred diskusjon og en rekke utredninger i Legeforeningens organer, Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling og Sosial- og helsedepartementet.

Etter forslag fra Legeforeningen og basert på politiske signaler, er spesialistreglene endret på to områder som forventes å gi en effektiviseringsgevinst. Det dreier seg om samordning av spesialistreglene og opphevelse av sideutdanningen. Det er også vedtatt at forskningstjeneste kan erstatte øvrig tjeneste med inntil ett år i alle 43 spesialiteter.

Både Legeforeningen og Nasjonalt råd har foreslått å oppheve dagens gruppeføring av utdanningsinstitusjoner, fordi dette systemet ikke oppfyller intensjonene om akademisk trening. Akkurat hva gruppe I-kravet skal erstattes med, er imidlertid uklart. Det partene er enige om, er at utdanningskandidatenes forskningskompetanse bør styrkes. Et flertall i Nasjonalt råd anbefaler å innføre en fordypningsoppgave og et metodekurs innenfor rammen av 12 uker (1). Legeforeningen, på den annen side, mener at forskning i spesialistutdanningen bør være av lengre varighet, dersom det skal ha læringsverdi og kandidatene skal tilegne seg forskningserfaring på selvstendig basis. Foreningen forslår derfor seks måneders selvstendig forskningsarbeid, alternativt 12 måneders tjeneste ved en såkalt akademisk avdeling, et begrep lansert av Bakke II-utvalget. Foruten å være en godkjent utdanningsavdeling, må en akademisk avdeling oppfylle spesifiserte akademiske krav.

Forslaget om å tilby regionale utdanningspakker (se foregående sak) og erstatte deler av dagens kurskrav med obligatoriske veiledningsgrupper i regi av universitetene, er fremmet av Nasjonalt råd.

Anbefalte artikler