Kort halveringstid for kliniske retningslinjer

Pål Gulbrandsen Om forfatteren
Artikkel

Forskergruppen som er kommet til dette resultatet, vurderte samtlige retningslinjer utgitt av US Agency for Healthcare Research and Quality som fortsatt var i sirkulasjon og bruk (1). I tillegg til å definere kriterier for behov for oppdatering, ble de i alt 170 forfatterne bak retningslinjene sendt spørreskjemaer, og nær 7 000 artikler ble gjennomsøkt etter ny kunnskap. 173 artikler og 159 nye retningslinjer innenfor emneområdene ble tatt med i vurderingen.

Tre av retningslinjene var fortsatt gangbare, og seks trengte mindre oppdatering. Sju trengte større revisjon og for én kunne forfatterne ikke avgjøre om en endring var nødvendig. De anbefaler at kliniske retningslinjer evalueres minst hvert tredje år.

– Det er helt nødvendig å se på det å lage retningslinjer som en kontinuerlig prosess, sier seksjonsoverlege Andy Oxman ved Statens institutt for folkehelse.

– Studier som dette er viktige, men det er et problem at slikt arbeid i beskjeden grad er koordinert, slik at det gjøres mye dobbeltarbeid i verden. Vi i Cochrane-samarbeidet systematiserer samarbeidet, sier han.

– Har dere formelt samarbeid med f.eks. Health Technology Assessment (HTA)-bevegelsen, som Senter for medisinsk metodevurdering er en del av?

– Slikt samarbeid foregår mest på nasjonalt nivå. Cochrane-bevegelsen lager oversikter internasjonalt, mens HTA-bevegelsen tilpasser kunnskapen til lokale forhold. I Norge har vi et nært samarbeid med Senter for medisinsk metodevurdering. I Storbritannia er både Cochrane-arbeidet og HTA-arbeidet integrert i National Health Service, og samarbeidet er meget omfattende, sier Oxman.

Anbefalte artikler