Åpen saksbehandling i regionale etikkomiteer

Kari Ronge Om forfatteren
Artikkel

Hensynet til personvern og forretningshemmeligheter kan bare unntaksvis brukes som argument for å hemmeligholde nye forskningsprosjekter.

Etter ønske fra Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin, har Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet besluttet å fjerne ordet «konfidensiell» i mandatet til de fem regionale komiteene (REK I–V). Hittil har medlemmene vært bundet av taushetsplikten i sakene de skal behandle, men etter vedtaket om endret mandat (1), kan komiteene selv ta initiativ til forskningsetisk debatt (2).

– Dette oppfatter vi som at saksbehandlingen nå er åpen. Dermed står medlemmene langt friere til å få satt konkrete forskningsetiske dilemmaer på dagsordenen i det offentlige rom, sier Gase Handeland, informasjonsmedarbeider for de forskningsetiske komiteene i Norge (3, 4).

Nye retningslinjer for kjønn

Det er fremleggingsplikt for samtlige forskningsprosjekter som omfatter forsøk på syke og friske mennesker, humant materiale, identifiserbare data, forsøk på lik, fostre samt fostervev. Før nye prosjekter kan igangsettes, må ansvarshavende forsker søke om godkjenning til komiteen i den helseregionen prosjektlederen har sin arbeidsplass.

Søknadsskjemaet er nylig revidert (5) ettersom de regionale forskningsetiske komiteene også skal ta hensyn til kjønnsvariabelen i sin vurdering. Fra 1. september må man ha en holdbar begrunnelse, både etisk og vitenskapelig, for ikke å inkludere begge kjønn i medisinsk forskning: – De nye retningslinjene omtaler særlig behovet for kjønnspesifikke analyser, og vil også gjelde for kvinner i fertil alder og gravide, opplyser Handeland.

Saksordfører for retningslinjene har vært Britt-Ingjerd Nesheim, Kvinneklinikken ved Ullevål universitetssykehus. Leder av Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin, George Høyer ved Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø, kan kontaktes for ytterligere opplysninger.

Anbefalte artikler