Bioterrorisme – en alvorlig utfordring for helsevesenet

Tom Sundar Om forfatteren
Artikkel

Det er budskapet fra professor Bjørn P. Berdal som er avdelingsoverlege ved Forsvarets mikrobiologiske laboratorium. Han holdt et hovedinnlegg om bioterrorisme ved en tverrfaglig konferanse om smittevern og sykehushygiene i Trondheim i oktober.

Frykter mest epidemier

– I dag er det ikke et angrep på militære formasjoner, levert i form av luftbåren smitte med aerosoler av for eksempel Bacillus anthracis, som samfunnet bør være mest redd for. Derimot er det grunn til å frykte en tilsiktet eller utilsiktet epidemisk sykdom i en sivil befolkning. Nøkkelordet er spredning, men å lage stabile aerosoler er teknisk krevende. Derfor vil terrorister ventelig gå utenom dette problemet ved å vende seg mot naturlig sykdommer, eksempelvis influensa, kolera og kopper, hvor den epidemiske spredningen er naturgitt, og avhengig av befolkningens immunitet og atferd, sier Berdal.

Bioterrorisme, eller trusler om slikt, har hittil ikke funnet sted i Norge, påpeker Berdal, som samtidig understreker at han ikke har intensjoner om å skremme befolkningen: – Men trusselbildet kan forandre seg fort. All smitte, sykdom og forgiftning vil mobilisere helsevesenet. Hvis omfanget er stort nok, kan et utbrudd eller en truende situasjon, enten det oppstår naturlig eller som følge av terroristanslag, legge beslag på store deler av våre faglige og administrative ressurser. Derfor er det viktig å snakke om beredskap og smittevern.

Samfunnet uforberedt

I sitt innlegg ved smittevernkonferansen, henledet han oppmerksomheten mot sikkerhet rundt næringsmidler og vannkilder: – Et spesielt sårbart punkt er sikringen mot biologisk terror og sabotasje, særlig forurensning av drikkevannskilder. Her ligger det et stort forbedringspotensial, og det er viktig å vurdere tiltak.

Berdal viste til det såkalte Stratos-utbruddet med Salmonella Enteritidis og til Pepper-utbruddet med Salmonella Oranienburg i 1980-årene: – Begge gangene dreide det seg om naturlige utbrudd, noe som ble oppklart av Næringsmiddelkontrollen i Trondheim. Men dette kunne like gjerne ha vært eksempler på biologisk sabotasje som samfunnet ikke var forberedt på, ifølge Bjørn P. Berdal.

Konferansen i Trondheim samlet flere enn 300 deltakere. Foruten bioterrorisme, ble en rekke aktuelle temaer relatert til hygiene og smittevern tatt opp, så som diagnostikk og spredning av prionsykdommer, rapportering og forebygging av sykehusinfeksjoner, resistensutvikling og resistensovervåking. Arrangør var Norsk forum for sykehushygiene, som samtidig feiret sitt 30-årsjubileum. Leder av forumet er indremedisineren Jon Birger Haug, som sier at formålet med den årlige konferansen er å gi en faglig oppdatering, stimulere debatten rundt forebygging og beredskap samt skape kontakt mellom faggruppene og beslutningsnivåene i helsetjenesten.

Anbefalte artikler