Offentlig tjenestepensjon
Offentlige tjenestepensjonsordninger omfatter arbeidstakere i statlig, fylkeskommunal og kommunal sektor, samt enkelte fristilte offentlige foretak. For sykehusleger i KS-området er det i Kommunal landspensjonskasse (KLP) en egen tjenestepensjonsordning – Pensjonsordningen for sykehusleger. De offentlige tjenestepensjonene fastsettes som hovedregel som en andel av sluttlønn, og inneholder en bruttogaranti som sikrer samlet pensjonsytelse, uavhengig av hvor stor den enkeltes opptjening er i folketrygden. Tjenestepensjonen samordnes så med folketrygden, ved at tjenestepensjonen som hovedregel skal reduseres med et beløp som svarer til ytelsen fra folketrygden. En konsekvens av bruttogarantien er at den enkeltes samlede pensjonsytelser som regel ikke vil påvirkes av endringer i folketrygden. Dette innebærer at det kan være gunstig å kombinere arbeid og pensjon. Såfremt det videre arbeid ikke medfører medlemskap i offentlig tjenestepensjonsordning, vil tjenestepensjonen kompensere for inntektsprøvingen i folketrygden. Etter pensjonering kan man da ta arbeid i det offentlige dersom arbeidstiden holdes under 14 timer per uke, eller som arbeidstaker eller næringsdrivende i det private. Folketrygden reduseres som tidligere nevnt med 40 % av inntekt som overstiger 1 G, men tjenestepensjonen økes tilsvarende, og den samlede pensjonen opprettholdes.
Pensjoner under utbetaling reguleres årlig med endringen i G.
Full uførepensjon utgjør på samme måte som alderspensjonen 66 % av pensjonsgrunnlaget på det tidspunkt rett til lønn fra arbeidsgiver opphører. Uførepensjonen skiller seg på et vesentlig punkt fra folketrygdens uførepensjon – den ytes også ved arbeidsuførhet under 50 %.
Ektefellepensjon i offentlige tjenestepensjonsordninger ble endret fra 1.1. 2001 og medførte at ektefellepensjonen beregnes etter to ulike prinsipper. Når gjenlevende ektefeller er født før 1.7. 1950 og avdøde ble medlem av pensjonsordningen før 1.1. 2001, beregnes pensjonen som tidligere, med en bruttopensjon på 60 % av medlemmets alders- eller uførepensjonen. Denne pensjon blir redusert gjennom samordning og ervervsprøvd som i folketrygden, med mindre avdøde ble medlem i offentlig tjenestepensjonsordning før 1.10. 1976. Når gjenlevende ektefelle er født etter 1.7. 1950 eller avdøde ble medlem etter 1.1. 2001 beregnes pensjonen etter nye regler, hvor pensjonen utgjør 9 % av avdødes pensjonsgrunnlag. Denne pensjonen blir ikke samordnet eller ervervsprøvd. Endringen innebærer en styrking av rettighetene for de ektefeller som har egen inntekt, men en svekkelse for ektefeller av leger med høyt pensjonsgrunnlag uten egen opptjening. Ektefellen til et medlem med et pensjongrunnlag på for eksempel kr 500 000, ville hatt rett til en brutto ektefellepensjon på kr 198 000 før samordning og ervervsprøving dersom dennes pensjon beregnes som tidligere. Ektefellen som får sin pensjon beregnet etter ny metode, ville hatt rett til en nettopensjon på kr 45 000. Forenkling var hovedmotivet for endringen, idet samordningsregelverket til dels er svært komplisert og derved lite forutsigbart mht. ev. fremtidige rettigheter.
Overføringsavtale mellom offentlige tjenestepensjonsordninger. Mellom de offentlige tjenestepensjonsordningene er det inngått en såkalt overføringsavtale som ivaretar svært viktige hensyn. Det viktigste er at pensjonene utbetales samlet fra siste ordning, at risikodekninger opprettholdes og fordeles mellom ordningene og at samordning med folketrygden bare gjøres en gang.
For pensjonistene betyr overføringsavtalen at opptjeningstid og pensjonsberegning foretas som om vedkommende hadde vært i samme ordning hele yrkeskarrieren. Dette betyr at selv om vedkommende skifter jobb innen det offentlige flere ganger i karrieren, fortsettes opptjeningen uavbrutt. Uten en slik avtale ville pensjonen fra de ordninger vedkommende ikke står i ved bortfall av arbeid, beregnes som oppsatte pensjoner. For de fleste vil dette føre til en mindre samlet pensjon enn om vedkommende hadde vært i samme ordning hele tiden.
De offentlige tjenestepensjonsordningene er regulert dels ved lov og dels ved avtale. Utbetalingene fra Statens Pensjonskasse finansieres løpende over statsbudsjettet, mens de kommunale og fylkeskommunale tjenestepensjonsordningene er fondsbaserte. Full pensjon opptjenes over tiden fra ansettelse og frem til pensjonsalder. Er ansettelsestiden kortere enn 30 år, reduseres pensjonen forholdsmessig. Full alderspensjon utgjør 66 % av pensjonsgrunnlaget, unntatt i Oslo Kommunale Pensjonskasse hvor den utgjør 70 %. Ved fastsettingen av pensjonsgrunnlaget ble det frem til 1.5. 2000 tatt fullt ut hensyn til inntekt opp til 8 G, mens en tredel av inntekt mellom 8G og 12G ble regnet med. Fra 1.5. 2000 teller også inntekt mellom 8G og 12G fullt med. Denne endringen har medført en kraftig økning av oppnåelig pensjon, og leger er den yrkesgruppe dette har gitt et virkelig pensjonsløft for. De som før 1.5. 2000 hadde vært medlem av offentlig tjenestepensjonsordning, men sluttet pga. pensjonering eller overgang til annet arbeid, kan nyte en pensjonsmessig gevinst av å gjeninntre i stilling som medfører medlemskap i offentlig tjenestepensjonsordning. Dette vil medføre at tidligere pensjonsgrunnlag vil kunne erstattes av et pensjonsgrunnlag uten knekkpunkt. Det vil for mange være gunstig å avslutte yrkeskarrieren fra en offentlig stilling. Når man slutter i offentlig stilling uten å pensjoneres, vil man få en såkalt oppsatt pensjonsrett i den tjenestepensjonsordningen man har vært tilknyttet. En oppsatt pensjonsrett innebærer bl.a. at 30 år ikke lenger nødvendigvis er full opptjeningstid, men det beregnes en mulig opptjeningstid mellom 30 og 40 år som bestemmes av antall år fra f&osl
ash;rste medlemskap i tjenestepensjonsordningen til aldersgrensen. Denne opptjeningstiden vil da utgjøre nevneren i opptjeningsbrøken. Er man for eksempel 30 år når man begynner i offentlig stilling, og har en samlet opptjeningstid i det offentlige på 25 år, vil den oppsatte pensjonen utgjøre 25/40 av full pensjon, mens pensjonering fra offentlig tjenestestilling vil utgjøre 25/30 av full pensjon. Dersom for eksempel full bruttopensjon utgjør kr 380 000, vil en oppsatt alderspensjon utgjøre kr 237 500 mens pensjonen ved pensjonering i tjenestestillingen vil utgjøre kr 316 667.