Ny sykehushverdag neste år

Ingrid M. Høie Om forfatteren
Artikkel

Statlig overtakelse av sykehusene berører lønns- og arbeidsavtaler for ca. 7 000 sykehusleger, pluss om lag 400 leger ved såkalte APO-institusjoner, dvs. sykehus som eies av private stiftelser, men som står på offentlige helseplaner. I Legeforeningen arbeides det på spreng for å få en ny hovedavtale med Norsk arbeidsgiverforening for virksomheter med offentlig tilknytning, NAVO, på plass før jul.

– Men når det gjelder lønn, kan alle sykehusansatte leger forholde seg helt rolig. Alle beholder tidligere lønns- og arbeidsvilkår, som individuelle avtaler, sier leder av Norsk overlegeforening, Bente Mikkelsen. – Under forutsetning av at en ny hovedavtale er undertegnet, vil ordinære forhandlinger om ny hovedtariffavtale, sentrale og lokale særavtaler starte våren 2002. Derimot opphører adgangen til å avtale avvik fra arbeidstidsbestemmelser i arbeidsmiljøloven. Slike avvik må avtales kollektivt, og er avhengig av at det inngås ny kollektiv avtale, en særavtale. Det er all grunn til å tro at slike avtaler finner sin løsning ettersom sykehusene er avhengig av legenes aksept til å arbeide utover normalarbeidstid, legger hun til.

– Hva med pensjonsforhold?

– Det er ikke avklart ennå, men det er ingen grunn til å mistenke at det vil bli endring på det, svarer Mikkelsen.

Ny hverdag på sikt

Hvilke praktiske konsekvenser sykehusreformen får for legens arbeidshverdag, er foreløpig usikkert.

– Per i dag vet vi at man vil gå fra 88 sykehus til et sted mellom 35 og 40 helseforetak. Vi vet ennå ikke om dette bare vil berøre sykehusene administrativt. Departementet vil gi de regionale helseforetakene et veiledende kart som sikrer at alle virksomheter som staten overtar, er underlagt et helseforetak under det regionale helseforetak. I prinsippet betyr det at enhver som i dag er ansatt ved et sykehus, skal være ansatt i et eller annet helseforetak per 1. januar 2002, sier Mikkelsen.

– Ligger det an til en reduksjon i antall sykehus?

– Nei, i første omgang ligger det en funksjonsfordeling i dette, men vi vil neppe se det i løpet av det første halvåret. Omstilling og funksjonsfordeling er intensjoner i reformen, og man må forvente at leger på sikt vil få mer fleksible forhold til arbeidssted, mener Mikkelsen.

– Hittil har helsemyndighetene bare gjort noen grunnleggende grep for at ting skal kunne få utvikle seg i en ønsket retning, sier Terje Vigen, leder av helsepolitisk avdeling i Legeforeningen. Han mener Legeforeningen har et stort potensial for å kunne påvirke utviklingen.

– En ny styringsstruktur vil i noen grad innebære å starte med blanke ark. Vi må spørre oss: Hvor vil vi hen? Spørsmålet blir så om Legeforeningen kan enes om et opplegg, eller om intern uenighet gjør at vi ikke kan enes om en strategi. Det er imidlertid ikke tvil om at det forventes større grad av effektivitet ved sykehusene. Vi må også forvente sterkere kontroll med hva som gjøres og til hvilken kvalitet, sier Vigen.

Redning for offentlig helsevesen?

Overlegeforeningen har valgt en positiv innfallsvinkel til sykehusreformen.

– Reformen legger muligheter for en mer logisk avlønning som henspiller på kompetanse, behandlingsresultat og den nøkkelrolle som legen har. Vi ser frem til å få klarere ansvarsfordeling og medisinsk ledelse på avdelingsnivå. Vi har også forventninger til at sykehusforetakene ser at sykehusene er kompetansebedrifter, og at det settes av betydelige midler til fagutvikling og forskning. En forutsetning er at det blir egne budsjettposter for dette, mener Mikkelsen.

– Kan større effektivitetskrav og økt press på den enkelte sees på som en trussel?

– Nei, jeg ser det heller som en hjelp til å anskueliggjøre det som faktisk gjøres ved et sykehus, og ser for meg mange interessante diskusjoner om hva helsevesenet driver med, svarer Mikkelsen.

Hun legger til at man bør ha klart for seg at reformen kan fortolkes som en liberalistisk vind som feier over helsevesenet. – Vi ser likevel på reformen som det som kan redde det offentlige helsevesen og styrke medisinsk behandling. Nå er det om å gjøre å få Legeforeningens medlemmer til å trekke i samme retning og fylle reformen med innhold, fortsetter hun.

Forsiktig Ylf-bifall

I de yngre legenes leir uttrykkes mer forsiktig optimisme på reformens vegne.

– Systemet er modent for endring, men en strukturreform gir ikke nødvendigvis bedre forhold. Når det gjelder innholdet, så er det mange spørsmål som henger i luften. Her ligger en kilde til motstand. Reformen står og faller med at man finner løsninger som er bra for helsearbeidere og pasienter, mener leder Bente Kristin Johansen i Yngre legers forening (Ylf).

Hun regner med at det blir noe uro i medlemsmassen når styrene i de regionale helseforetakene letter på sløret. – Vil det bli sammenslåing av sykehus? Hva skjer med funksjonsfordeling? Dette må vi følge opp. Vi er også urolige for hva som vil skje med spesialistutdanningen. Hvem skal ha det overordnede ansvaret, skal det ligge på nasjonalt eller regionalt nivå? Vi mener at lov om helseforetak er diffus og kan tolkes ulikt på dette området, sier hun.

Yrkesforeningen ser en mulighet for å oppdatere og reforhandle tariffavtaler, og ønsker en ny form for lønnsdannelse for turnusleger og assistentleger. – Dersom lønnsdannelsen skal baseres på lokale forhandlinger, må Legeforeningen ha en tydeligere lønnspolitikk for leger i underordnede stillinger. Vi er villige til å prøve omlegging til lokale forhandlinger, selv om vi så langt har hatt dårlige erfaringer med lokale lønnsforhandlinger. Våre medlemmer har midlertidige stillinger i motsetning til overlegene som går i faste stillinger. Rundt 40 % av medlemmene våre har vikariater. I dag får overlegene 84 % av kaken ved lokale oppgjør i kommunesektoren, mot assistentlegenes 12 %, påpeker Johansen.

Faglighet i sentrum

Øyvind Watne, overlege ved Sentralsjukehuset i Sogn og Fjordane og ansattes representant i styret for det regionale helseforetaket Helse Vest, har ikke bildet av sykehuslegenes nye arbeidshverdag klart for seg ennå, men mener at faglighet vil kunne stå mer i sentrum.

– Jeg opplever at modellen med helseforetak åpner for sterkere faglig påvirkning og gir mulighet til å flagge det medisinsk-faglige. Vår nye arbeidsgiver vil kanskje se at leger må få bruke mer tid på pasienter enn på papirarbeid, og funksjonsfordeling kan gi den enkelte en mer spennende hverdag. Dette er en flott mulighet til å bedre arbeidsforholdene, og jeg håper at vi om 2– 3 år kan se oss tilbake og oppdage at de er blitt bedre, sier Watne.

Med solid erfaring fra helsevesenet, mener han leger i de regionale helseforetakstyrene blir viktige premissleverandører for innholdet i sykehusreformen.

Anbefalte artikler