Artikkel
Behovet for et nasjonalt medisinsk museum i Norge er godt dokumentert (1, 2), og arbeidet for å realisere et slikt museum har pågått helt siden 1917 (2).
Det finnes en rekke mindre medisinske museer og samlinger her i landet, men våren 1997 forelå en større utredning som konkluderte med at tiden nå var inne for å etablere et større nasjonalt museum (2). Utgangspunktet var blant annet Rikshospitalets flytting til nye lokaler, og det ble foreslått at Kvinneklinikken ble benyttet til museum (3). Sosial- og helsedepartementet vendte tommelen ned for disse planene (4), men ildsjelene bak med prosjektleder Per E. Børdahl i spissen gav ikke opp.
Administrasjonsbygningen
Administrasjonsbygningen
Etter flere runder i Stortinget oppnevnte Sosial- og helsedepartementet i januar 1999 en arbeidsgruppe for å konkretisere planene med museet. Arbeidsgruppen avgav sin rapport i juni 1999 (5). Den gamle administrasjonsbygningen på Rikshospitalet ble nå foreslått som museumslokale (fig 1). Bygget var administrasjonsbygning i perioden 1883–1962 og har vært brukt til avdeling for patologisk anatomi, EDB-avdeling og psykosomatisk avdeling. De som har studert medisin i Oslo, vil også huske bygningens lesesaler og ikke minst «gummisalen» på loftet som var møte- og samlingssted for studentene.
En gruppe ledet av rådgiver Grete Gjertsen i Sosial- og helsedepartementet har utarbeidet en detaljert plan for bruken av bygget (6). Statsbygg skal eie bygget og stå for ombygging og rehabilitering som skal settes i gang til høsten. Romprogrammet er utviklet av LPO arkitektur & design as. Underetasjen skal bli bibliotek, kafé og butikk, to etasjer skal brukes til utstillinger, en etasje skal brukes til kontorer, og på toppen blir det auditorium og rom for forskere (fig 2).
Åpnes i 2003
Åpnes i 2003
Per E. Børdahl og Øivind Larsen som begge har vært med i arbeidet, sier seg godt tilfreds med planene. De understreker at museet skal belyse helse og sykdom i et vidt perspektiv. Museet skal ikke bare bygge opp en gjenstandssamling og bli et dokumentasjonssenter, men det skal også legge vekt på forskning og formidling. Larsen og Børdahl minner om at arealet i bygget som nå er valgt, bare er halvparten av de foreslåtte lokalene i Kvinneklinikken og at dette setter stramme grenser for planleggingen.
En styringsgruppe skal stå for oppbyggingen av en museumsorganisasjon. Målet er at museet skal åpne i 2003 bl.a. med en jubileumsutstilling som et ledd i markeringen av 400-årsjubileet for det offentlige legevesen og helsevesen i Norge.