Psykiske lidelser
De psykiske tilstandene må være diagnostisert og vurdert av spesialist i psykiatri eller barne- og ungdomspsykiatri, unntaksvis av barnelege med særskilt kompetanse. Den syke må være betydelig invalidisert både i dagliglivet og i forhold til arbeidslivet.
Noen psykiske tilstander som vanligvis gir alvorlig funksjonssvikt er:
– Kronisk alvorlig sinnslidelse (psykose)
– Autisme
– Alvorlig grad av Aspergers syndrom
– De alvorligste tilfellene av AD/HD
– Massive angst-, tvangs- og depressive lidelser
– Alvorlige psykosenære personlighetsforstyrrelser
Listen er ikke uttømmende. Det oppstår ofte særlige problemer med å diagnostisere psykiske problemer og personlighetsforstyrrelser hos ungdom med rusproblemer og atferdsavvik. Noe av formålet med innstrammingen i regelverket med krav til alvorlighet, var å holde tilstander dominert av rus og atferdsavvik utenfor ordningen. Dette skjerper kravet til diagnostikk og dokumentasjon i de tilfeller hvor begge typer tilstander foreligger samtidig. Nedenfor gjengis kort er par kjennelser hvor alvorlighetskravet og dokumentasjonskravet ble diskutert.
I en kjennelse i Trygderetten fremmet en ung mann på 34 år krav om å bli vurdert som berettiget til tilleggspensjon som ung ufør. I saksopplysningene ble han beskrevet å ha psykiske plager og asosial, unnvikende og kverulerende atferd, aggresjon og paranoide trekk, karakterisert som en betydelig personlighetsforstyrrelse samt mulig kortikal atrofi foruten diverse somatiske plager. Han hadde fra tidlig ungdom utviklet et betydelig rusmisbruk, alkohol og medikamenter. Han fylte de alminnelige vilkårene for rett til uførepensjon på grunn av sykdom og ble innvilget uførepensjon. Spørsmålet retten skulle vurdere var om alvorlig sykdom klart kunne dokumenteres før fylte 26 år. Retten drøftet hans ulike lidelser i forhold til de skjerpede kravene og kom til at han ikke fylte vilkårene for klart dokumentert alvorlig sykdom før fylte 26 år. Retten begrunnet dette med at hans helseplager i vesentlig grad bar preg av skader på grunn av langvarig rusmisbruk. Misbruket startet i ung alder og hadde vært massivt. Tidlig fremtreden av atferds- og reaksjonsendring talte ikke for at han hadde noen tidlig innsettende konstitusjonell personlighetsforstyrrelse. Det forhold at han etter hvert ble paranoid i forbindelse med misbruket, kunne ikke tolkes som tidlig tegn på psykoseutvikling. Retten fant heller ikke at det forelå noen dokumentasjon på tilgrunnliggende hjerneskade. Han ble som barn beskrevet som oppvakt, intelligent og begavet. Retten mente at det var følgetilstander av mangeårig rusmisbruk som i det alt vesentlige hadde ført til hans ervervsuførhet.
I en annen kjennelse ble det fremmet krav om uførepensjon fra en ung kvinne med to barn. Hun var registrert med enkelte arbeidsforhold og oppstart av utdanning som ble avbrutt av graviditet. Hun hadde diagnosene angst og depressiv nevrose. Hun utviklet tidlig angst under en vanskelig og utrygg oppvekst. Hun benyttet en del rusmidler i ungdomsårene. Retten mente at når lovverket stilte krav om alvorlig sykdom, måtte det foretas en grensedragning mellom alvorlige og mindre alvorlige lidelser. Retten uttalte at angst var en vanlig forekommende lidelse i befolkningen. Selv om hun hadde panikkangst og tilstandens betydning for fungeringsevnen var erkjent ved at hun ble tilstått uførepensjon, ble ikke hennes sykdom rent medisinsk og etter folketrygdloven § 3-21 ansett for å være alvorlig.