Prognosen etter hjerneslag

Erlend Hem Om forfatteren
Artikkel

Nå er en ny skala utviklet, men det viktigste tiltaket overfor slagpasienter, er slagenheter.

Prognosen er ofte uklar i flere dager etter hjerneslaget. Pasienter med nokså like kliniske bilder kan utvikle seg forskjellig i løpet av de første 48–72 timene. I en artikkel i Lancet presenteres en ny klinisk skala for bedre å kunne bedømme prognosen (1). Studien viser at en test som måler omfanget av nevrologiske utfall (National Institutes of Health Stroke Scale) kombinert med diffusjonsvektet MR, gir høyere prognostisk presisjon enn bruken av den nevrologiske testen alene.

– Studien omfatter relativt få pasienter som dessuten trolig er selektert siden medianalderen er under 70 år, sier Torgeir Bruun Wyller, Indremedisinsk avdeling ved Aker sykehus.

– Jeg tror ikke studien får umiddelbare kliniske implikasjoner i Norge. For det første er det CT, ikke MR, som er i vanlig klinisk bruk i utredningen av slagpasienter. Dessuten er det ett tiltak som mer enn noe annet er effektivt i behandlingen av slagpasienter, nemlig slagenheter. Dette gjelder slagpasienter både med alvorlig og med bedre prognose. Ingen sykehus bør i dag ta imot slagpasienter uten å ha en slagenhet. Det er et billig og enkelt tiltak der et hovedpoeng er at rehabiliteringen av slagpasientene starter samtidig med den akuttmedisinske behandlingen, sier han.

– Det viktigste og best dokumenterte tiltak overfor slagpasienter i Norge er derfor å få slagenheter ved alle sykehus, og at disse slagenhetene har tilstrekkelig kapasitet til å ta imot alle slagpasienter, sier Bruun Wyller.

Anbefalte artikler