Offentlig ansvar for legemiddelinformasjon til leger

Kirsten Myhr Om forfatteren

Hans Petter Aarseth intervjues i Tidsskriftet nr. 16/2001 om forholdet mellom legene og legemiddelindustrien (1). Han uttaler at det offentlige svikter sin rolle i å gi legemiddelinformasjon til legene og at det åpner for at industrien får større innflytelse på legers valg av legemidler.

På mange måter har han rett, og jeg legger gjerne til at også apotekene har sviktet sin rolle. Gode tiltak som Apotekerforeningens forsøksprosjekt for astma (SOL) har ikke passert prosjektstadiet. Dette kunne kanskje ha gjort de omtalte astmaklinikkene overflødige.

Men det er lyspunkter. I løpet av de siste fem årene er det etablert regionale legemiddelinformasjonssentre (RELIS) i alle helseregionene. Det kan synes som de har fristet en noe anonym tilværelse, eller kanskje vi skal kalle det en passiv tilværelse, i og med at det stadig etterlyses et offentlig tilbud. I alle fall synes aktiviteten å være lite kjent, og de er også knapt nevnt i den rapporten om faglige retningslinjer som Statens helsetilsyn nylig har oversendt departementet (2).

RELIS tar nå et viktig skritt i retning av å bli mer synlige og aktive i arbeidet med å gi leger og farmasøyter produsentuavhengig legemiddelinformasjon. Vår webside ( www.relis.no) skal bli mer innholdsrik, og vår nylagede søkbare database med spørsmål og svar, RELISWeb, lanseres snart. Det er også vedtatt at RELIS og klinisk-farmakologiske avdelinger skal inngå i arbeidet med overvåking av legemidlers sikkerhet og behandle meldinger om bivirkninger fra respektive region. Disse miljøene skal i tillegg bidra mer aktivt i formidling av informasjon om risiko og sikkerhet ved legemiddelbruk.

Riktigere forskrivning og bruk av legemidler sikres selvsagt ikke gjennom vår virksomhet alene, men krever innsats og ressurser både innenfor utdanning og forskning og til utarbeiding, implementering og evaluering av retningslinjer og handlingsprogrammer. Dessverre har det i Norge vært avsatt lite ressurser til forebyggende arbeid med det for øye å oppnå fremtidige besparelser i form av penger eller økt kvalitet på legemiddelbehandling. Dessuten har innsatsen vært spredt på mange miljøer, vært dårlig koordinert og for lite målrettet. Vi kan imidlertid love å gi vårt bidrag.

Våre adresser er å finne på websiden eller i Norsk legemiddelhåndbok. Interesserte kan gjerne komme med spørsmål og forslag til temaer man ønsker utredet eller mener bør bringes frem i lyset. Vi ser frem til et godt samarbeid til beste for pasienten!

1

Sundar T. Leger og industrien – gylne bånd eller tyngende lenker? Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: 1958 – 60.

2

Program for faglige retningslinjer for primærhelsetjenesten. Rapport til Sosial- og helsedepartementet. IK-2744. Oslo: Statens helsetilsyn, 2001.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler