Bedre læringsprosedyrer i Vestfold?

Truls W. Gedde-Dahl, Ruth Nesje Om forfatterne
Artikkel

En modell for Lokale grupper som verktøy for kvalitetssikring i kommunehelsetjenesten, omtalt av Johnny Mjell & Per Hjortdahl i Tidsskriftet nr. 14/2001 (1), viste seg dessverre ikke helt vellykket. Vi tror mer diffuse lokale virkninger likevel kan ha vært positive nok til å være verdt innsatsen. Således vil en nivåheving av samarbeidskulturen ikke så lett huskes når den først er etablert. I tillegg deler prosjektmedarbeiderne resultater med oss slik at de kan brukes i arbeidet med ”å videreutvikle praksisbaserte og gruppebaserte metoder”.

Bare deler av opplegget, men nær alle konklusjonene stemmer med PLA (Participatory Learning and Action) (2). Deres konklusjoner kan derfor bekrefte, gå inn i en syntese med eller nyansere tilsvarende faktorer i PLA. Sandefjord-prosjektets erfaringer kan leses i originalen under følgende stikkord:

Gruppeledelse . En tilrettelegger må ha ferdighet i å få ulike deltakere aktive gjennom variert bruk av kommunikasjonsteknikker. Vedkommende bør kunne forberede seg selv og potensielle deltakere på at individuell avlæring blir viktig.

Gruppesammensetning . Motivasjon sikres ved at alle føler emnet som praktisk viktig for seg selv. Videre åpner det for god kommunikasjon når man har en felles virkelighetsoppfatning med hensyn til minst én side av saken. Dette blir springbrett for tillitsfullt å utveksle fakta og meninger om andre sider og deretter med andre grupper.

Helsemyndighetene . Barrierer kan møtes ved å kontakte myndigheter tidlig om prosjektideer og prøve å ta hensyn til deres eventuelle råd.

Brukerperspektivet . I Sandefjord var dette erkjent, men ikke trukket inn. I forhold til andre pedagogiske muligheter kan likevel brukerinvolvering gi mye i bygging av lokalt anvendbar fagkompetanse. Enkeltbrukere eller hele pasientgrupper og pårørende kan involveres. Det gjør fleksibelt samarbeid mellom profesjonene mer innlysende og naturlig.

Flere kommuner i Vestfold fylke tar nå PLA-metoden i bruk på flere områder. Ett av prosjektene skal munne ut i en tiltakskjede for demente i Tønsberg kommune. Der har utviklingsgrupper fra pleie- og omsorgsfeltet startet med å bruke PLA i evaluering av tidligere arbeid. Dette har fungert godt sammen med elementer fra løsningsfokusert tilnærming. Man er samtidig i gang med en forankringsprosess (institusjonalisering). Overalt blir gjensidig respekt både et premiss for og et resultat av prinsippene ovenfor.

Anbefalte artikler