129 miljøer vil bli senter for fremragende forskning

Kari Ronge Om forfatteren
Artikkel

– Vi er svært fornøyd med responsen på vår utlysing av sentre for fremragende forskning, sier strategidirektør Kari Kveseth i Norges forskningsråd. – Da fristen utløp, hadde vi mottatt 129 søknader som fyller kriteriene for å bli sendt til utenlandske eksperter for bedømming.

Fra hele landet

Det kom flest søknader fra universitets- og høyskolesektoren og fra frittstående institutter. Bare to søknader kommer fra næringslivet. 55 søknader kommer fra miljøet i Oslo, mens miljøene i Bergen og Trondheim er representert med henholdsvis 35 og 30 søknader. Tromsø og Stavanger har meldt inn henholdsvis fire og tre søknader.

Tematisk er søknadene varierte. 53 søknader faller i kategorien naturvitenskap og teknologi, industri og energi, 26 knytter seg til forskning på medisin og helse, mens 23 faller inn under samfunns- og kulturforskningen. Resten av søknadene fordeler seg omtrent jevnt mellom forskningsområdene bioproduksjon og foredling, miljø og utvikling.

Ny optimisme

Ordningen med sentre for fremragende forskning er beregnet på de fagmiljøene som allerede har hevdet seg i det internasjonale tetsjiktet (1). De sentrene som får denne statusen, vil få et årlig budsjett på 10–20 millioner kroner i gjennomsnitt i opptil ti år (2).

Etter at søknadsfristen for prekvalifisering gikk ut 4. april, har utenlandske «peers» og en vitenskapelig komité bestående av utenlandske forskere evaluert søknadene. I løpet av september peker hovedstyret i Norges forskningsråd ut dem som går videre i den endelige søknadsrunden. Deretter skal representanter for internasjonale forskningsmiljøer enda en gang gå gjennom søknadene, før Forskningsrådets styre i april 2002 peker ut sentrene som får klarsignal til å starte opp.

– Det blir en tung jobb å si nei til så mange. I første omgang tar vi sikte på å opprette mellom fem og ti sentre, sier Kari Kveseth. – Vi får tilbakemeldinger fra fagmiljøene om at selve søknadsprosessen har ledet til ny optimisme, og skapt faglige relasjoner og kontakter utover de tradisjonelle fag- og institusjonsgrensene. I oppfølgingen av søknadsprosessen må både Forskningsrådet og forskningsmiljøene bestrebe seg på å ivareta dette verdifulle elementet for faglig fornyelse, selv om søknaden blir avslått, sier hun.

Anbefalte artikler