Legeforeningens lønnskamp

Torkel Steen Om forfatteren
Artikkel

Gunnar Hetland er i tvil om legeyrket kan anbefales, blant annet på grunn av lønnen (1). Generalsekretær Harry Martin Svabø svarer at lønnen nok ikke er så dårlig (2). Svabø skriver: ”Legeforeningen har gjennom mange år arbeidet for at nyutdannede legers regulativlønn må heves – både turnusleger, assistentleger og kommuneleger.” Til tross for denne årelange innsats har underordnede sykehusleger en timelønn på omkring 150 kroner. Turnusleger tjener ofte dårligere enn sykepleierne ved samme avdeling. Som overlege i øverste lønnstrinn er min timelønn kr 181,87. Gravemaskinmannen som nettopp fjernet grus utenfor huset, tar kr 800 pluss moms. Men så er vel hans investering i gravemaskin og lastebil mer verdt enn skolegang, lånefinansierte studier, doktorgrad og 12 års erfaring i legeyrket. Eiendomsmegleren som solgte leiligheten min, tok kr 55 000 for noen få timers arbeid. Han har ett års utdanning. Firmaet han arbeider i, beholder vel minst halvparten. Men likevel. Mureren som pusset pipen, tok kr 3 000 for fire timers jobb, uten å gi kvittering. Sånn kan man fortsette. Og jeg har ikke engang nevnt alle pengefolkene.

Mange nordmenn tjener meget godt, langt bedre enn offentlig ansatte sykehusleger. Generalsekretæren må gjerne påstå at Legeforeningen gjennom mange år har arbeidet for økt lønn. Men kan man si at det har vært noen suksess?

Dermed er jeg ikke beroliget av forsikringen om at: ”Arbeidet for bedret regulativlønn vil fortsette. Arbeidet for å bedre nyutdannende legers lønnsnivå vil fortsette og trappes opp videre.” Mener Svabø med dette at Legeforeningen vil fortsette sin ”lønnskamp” i samme spor? Eller har han nye, effektive virkemidler i tankene? Kanskje han kunne konkretisere sine tanker om den fremtidige lønnskampen her i Tidsskriftet?

Anbefalte artikler