Se artikkelen og alle kommentarer

Blodtypediettens vitenskapelige grunnlag

Dag Viljen Poleszynski Om forfatteren
Artikkel

Blodtypedietten er trykt i 35 000 eksemplarer i Norge (1). Boken er rost av legfolk og naturterapeuter, men avvises av andre (2). Teorien er basert på fem elementer:

  • – Et evolusjonært perspektiv på mennesket, inkludert en teori om hvordan blodtypene oppstod, basert på ABO-systemet.

  • – Påviste sammenhenger mellom blodtyper og fysisk og psykisk sykdom, brukt til å forklare blodtypenes geografiske utbredelse, hvor utsatt man er for sykdom og strategier for risikoreduksjon.

  • – Lektiner i mat kan påvirke helsetilstanden. De kan ha negative og positive biologiske virkninger, dvs. at noen kan gi opphav til sykdom, mens andre kan brukes terapeutisk.

  • –Foreliggende assosiasjoner mellom gener som koder for blod- og/eller vevstyper, kombinert med utskillerstatus (Lewis a/b) og andre fysiologiske og biokjemiske variabler, gjør det mulig å bestemme individers genetiske ”fingeravtrykk”.

  • – Genotypebestemmelse kan blant annet brukes til å forutsi hvilke matvarer man tåler og hvordan man håndterer stress.

Blodtypedietten er kritisert for å være kategorisk (2). Litteraturlisten er sparsom (1). En oversiktsartikkel fra 1980 forklarer bakgrunnen (3), en annen fra 1990 dokumenterer virkninger av lektiner (4), og i januar 2001 kom en ny, bedre dokumentert bok (5).

Evolusjon og blodtyper

At primater har samme A- og O-blodtypeantigener som mennesket, er fortolkes slik at vi har arvet dem fra felles stamfedre (2). Dette kan virke logisk, siden våre tidligste forfedre var vegetarianere og hominidene først på høyere utviklingstrinn ble kjøttspisere. Forskning på gensekvenser hos primater og mennesker tyder imidlertid på at ABO-genetisk polymorfisme i primater er resultat av konvergent evolusjon, dvs. av uavhengige mutasjoner, og ikke er resultat av et felles genetisk opphav (6).

I historisk tid har folk spist mat som oppfattes som ugunstig for deres blodtype, slik som inuitter med blodtype A (kjøtt og fett) og amerikanske indianere med blodtype O (mais og poteter). Naturfolk på ”sivilisert kosthold” utvikler som regel en rekke nye kroniske lidelser (7). Hvilken rolle blodtypen kan ha hatt i å forklare forskjeller i folks helsetilstand, vet vi ikke.

Blodtyper og sykdom

Koblinger mellom blodtype og sykdom har vært kjent i 80 år, er godt dokumentert (8) og diskuteres i lærebøker i genetikk (9). Blant signifikante sammenhenger viser oddsratioer (OR) for kreft en overhyppighet for type A i forhold til type O på 1,11 (colon og rectum) til 1,64 (spyttkjertel). Et stort materiale for magekreft (N = 55 434) viser OR for type A = 1,22 i forhold til type O. Omvendt er det høyere forekomst for blodtype O enn for A av kreft i tynntarm (OR 1,35), magesår (OR 1,53) og blødende magesår (OR 1,46), mens mennesker med type A har mer eosinofili (OR 2,38) og tromboemboli (OR 1,61). Forskjeller i infeksjonstilbøyelighet (8) kan forklare geografiske ulikheter i fordelingen av blodtyper. Helicobactor pylori gir overhyppighet av magesår for dem med blodtype O, i likhet med tarmdysbiose forårsaket av Candida albicans (1, 8).

Lektiner i sykdom og helse

Lektiner, en gruppe (glyko)proteiner, binder seg reversibelt til karbohydrater og brukes av planter som forsvar mot å bli spist og av dyr som signalstoffer for intercellulær kommunikasjon. Etter at stoffgruppen ble karakterisert i 1888 (10), er over 1 000 matvarer funnet å inneholde lektiner med biologiske virkninger (11). Disse avhenger bl.a. av antall bindingsseter – de med bare ett sete kan for eksempel ikke agglutinere celler. Biologiske virkninger fra forsøk på mennesker og 14 dyrearter er kjent (12). Lektiner i bygg, hvete, potet, ris, rug, tomat og en rekke belgfrukter kan agglutinere erytrocytter hos mennesker med alle blodtyper. Lektiner kan ha insulinliknende virkninger på fettceller, hemme vekst av kreftceller, indusere sammenklebning av blodplater og øke utskillingen av histamin.

Blodtypen påvirker biologiske variabler

Enkelte personer produserer mer magesyre enn andre og er mer utsatt for magesår og halsbrann. De med blodtype O synes å danne mer magesyre enn de med blodtype A, og aktiviteten til ulike enzymer i blod og tarm varierer med blodtypen (5). Dette gjelder for eksempel alkalisk fosfatase, monoaminoksidase og dopamin- β -hydroksylase. En sannsynlig årsak er at gener som koder for proteiner og som er lokalisert nær blodtypegenet på kromosom 9q34, påvirkes av dette.

Blodtype og personlighet

En rekke kilder kobler blodtype til personligheten og til i hvilken grad man er disponert for mentale lidelser (5). Det er vist stor grad av genetisk polymorfisme mellom reseptorer og transportører av dopamin og serotonin og sammenheng mellom blodtype og reaksjon på stress. I en studie fant man at de med blodtype O skilte ut mindre kortisol etter bloddonasjon enn de med type A (5). Siden hardt fysisk arbeid utløser stresshormoner, er det ikke usannsynlig at de med blodtype O tåler trening bedre enn de med type A (1, 5).

Konklusjon

ABO-systemet, utskillerstatus og andre systemer (MN, Rh) sier noe om disposisjon for sykdom. Lektiner i mat påvirker vår helse, og blodtypegenet påvirker nærliggende gener. Interaksjoner mellom blodtype og livsmiljø kan trolig forklare hvorfor noen blir syke, mens andre er friske gjennom et langt liv.

Anbefalte artikler