Seniorleger – som folk flest?

Kari Ronge Om forfatteren
Artikkel

Ifølge Senter for seniorpolitikk er man definert som senior ved fylte 45 år (1). Begrepet livsfaseorientering er innført de senere år, trolig for å gi strategi for å mestre yrkeskarrieren i godt voksen alder en mer nøytral valør. I så måte inkluderer man dem over middagshøyden som stadig vil være yrkesaktive, men som ønsker redusert vaktbelastning.

Legenes faktiske pensjonsalder har vært synkende fra 70 år i 1973, da ordinær pensjonsalder ble 67 år, til 68 år i dag. Samtidig utgjør pensjonistene en betydelig arbeidskraftreserve, de besitter en betydelig erfaring og kompetanse. Høyere yrkesaktivitet blant eldre leger vil også kunne bety mindre arbeidspress for yngre leger.

Men hva vil legene selv? To undersøkelser fra 1990-årene viser at legenes pensjoneringsmønster og ønsker for seniortilværelsen likner stadig mer på det som ellers er vanlig i samfunnet (3, 4). Fjorårets spørreundersøkelse blant Legeforeningens medlemmer om behov for seniorpolitikk, synes å bekrefte tendensen (2).

Vaktfri tjeneste

En arbeidsgruppe nedsatt av Legeforeningens sentralstyre har i samarbeid med Legeforeningens forskningsinstitutt gjennomført en spørreundersøkelse om medlemmenes oppfatning om og behov for seniorpolitikk (2).

871 yrkesaktive sykehusoverleger og avdelingsoverleger (58 år eller eldre) deltok i undersøkelsen, 14 % av dem var kvinner. Median tjenesteplan var 45,5 timer per uke, noe lavere hos kvinner og psykiatere. De fleste gikk i femdelt vakt, i underkant av 400 deltok i vaktordning som innebærer hjemmevakt mens anestesileger hadde suverent flest tilstedevakter (30 %).

På spørsmål om den viktigste hensikten med en seniorpolitikk oppgav 48 % økt livskvalitet, mens 26 % hadde forebygging av eget helseproblem/utbrenthet som førsteprioritet. På spørsmål om hva som vil være den beste kvantitative endring som skal til, svarer hele 45 % vaktfri tjeneste.

Ønsker mer fritid

Median årsinntekt var 550 000 kroner for kvinnene i undersøkelsen, 600 000 kroner for mennene. 58,5 % aksepterer inntektsnedgang dersom optimale seniortiltak ikke påvirker pensjonsutbetalingen. 41,5 % avviser å gå ned i lønn før pensjonsalderen. I dette spørsmålet er det ingen signifikante forskjeller mellom «ja» og «nei» i forhold til kjønn, alder og spesialitet.

Forutsatt tilfredsstillende kompensasjon, er det mer fritid som står øverst på prioriteringslisten (59 %). Ut fra dagens situasjon ønsker 36 % mer samlet avspasering, mens 29 % tror løsningen består i flere spredte avspaseringsdager og kortere daglig arbeidstid (23 %).

Skal det gjøres endringer i nåværende arbeid på dagtid, ønsker 27 % mer vekt på klinisk sykehusarbeid. 22 % tror det beste vil være mer undervisning og veiledning, mens 19 % lar forskning og fagutvikling få førsteprioritet.

12 % av de spurte mener at seniorpolitikk ikke har noen hensikt. Blant de 724 som oppgav å ha interesse av dette feltet, oppgir

42 % at de ønsker eller har planer om førtidspensjonering.

36 % svarer at det som skal til for å velge et senere pensjonstidspunkt, er redusert/fleksibel arbeidstid. Lønnsjusteringer, avspaseringsmuligheter, vaktjusteringer og bedre mulighet til å styre egen arbeidsdag skårer omtrent likt (12–14 %).

Urimelig belastning

Mindre belastende arbeidsforhold for leger nær pensjonsalderen vil trolig øke yrkesaktiviteten, konkluderte Anne Hensrud & Ivar Sønbø Kristiansen i 1994 (3). Inntil de publiserte sin undersøkelse fantes det liten dokumentasjon som viste hvordan variablene kjønn, helse, pensjonsytelser og arbeidsbelastning virker inn på legenes pensjoneringsønsker.

Undersøkelsen inkluderte 2 117 norske leger over 55 år. Den viste at gjennomsnittlig pensjonsalder da var 68,5 år, noe høyere blant primærleger og lavere blant kvinner og psykiatere. Halvparten av alle legene oppgav at de ønsket å utføre en eller annen form for legearbeid etter pensjonering fra hovedstilling. Andelen var større blant menn enn blant kvinner. Ønsket pensjonsalder for de yrkesaktive legene var 67,3 år, men 65,1 år hvis førtidspensjonering ikke medfører redusert pensjon. Lavest pensjonsalder var ønskelig blant de yngste legene, blant kirurger og leger med stor vaktbelastning (firedelt vakt eller hyppigere).

Deltakerne svarte at de opplevde gjeldende vaktbelastning som urimelig belastende, og foreslo rett til fritak for vaktplikt fra 60 års alder. Fordi rett til fritak ikke var hjemlet i tariffavtalene, fortsatte mange å ha vakt fordi de ville tape økonomisk på å gå ut av ordningen eller fordi det ikke fantes kolleger til å dekke vaktene.

Ønsker vaktfritak

To år senere ble resultatet av nok en spørreskjemaundersøkelse lagt frem, denne gang blant 1 265 medlemmer i Norsk anestesiologisk forening, Norsk barnelegeforening, Norsk Gynekologisk Forening og Norsk kirurgisk forening (4).

Hele 70 % oppgav at de ønsket redusert arbeidstid etter fylte 60 år. Gruppen under 40 år ønsker dette sterkest. I 1996 er ønsket pensjonsalder redusert til 62 år uavhengig av spesialitet, og lavest hos anestesiologene som gjennomsnittlig ønsker å gå av ved 60 år.

Med grunnlag i disse tallene anbefalte utvalget som stod bak undersøkelsen, at Legeforeningens politiske organer skulle prioritere nedtrapping fra vaktarbeid (aktivt eller passivt mellom kl 22–07) fra fylte 55 år. Videre at alle leger som ønsker det, og senest fra fylte 60 år, skal gis adgang til fritak fra særlig belastende vakter (også bakvakter) uten vesentlig lønnsreduksjon. Et annet tiltak var at eldre leger bør tilbys pasientrettet arbeid på ettermiddag/kveldstid som kompensasjon for å slippe vaktarbeid og at de tillitsvalgte skulle videreføre arbeidet med å innføre valgfri pensjonsalder fra fylte 62 år for leger med særlig belastende vaktordninger.

Legeforeningens forhandlingsavdeling opplyser at det ikke finnes dokumentasjon som viser legers bruk av avtalefestet pensjon (AFP), men at inntrykket er at ordningen hittil er lite benyttet av yrkesgruppen.

Fakta

Leger over 60 år i Norge

– 9,4 % av Legeforeningens yrkesaktive medlemmer er 60 år eller eldre. 14,8 % av denne gruppen er kvinner. Grad av yrkesaktivitet fremgår ikke.

– 1 495 av Legeforeningens til sammen

20 207 medlemmer (inkludert utlandet) er 67 år eller eldre, 353 er i alderen 67–69 år.

– 209 leger i gruppen 67 år og eldre er registrert som yrkesaktive i Norge, 131 av disse er over 67 år, hvorav 19 kvinner. Fem yrkesaktive er 72 år eller eldre, den eldste er 85 år.

– 58 av de yrkesaktive over 67 år er overordnet sykehuslege, dernest følger privatpraktiserende leger/spesialister og leger i vitenskapelig stillinger.

– 240 av 910 leger over 75 år har lisens, hvorav 17 kvinner.

Kilde: Helsepersonellregisteret per 7.6. 2001.

Anbefalte artikler