AIDS-materialet ved Ullevål sykehus 1983 – 98

Anne Kristin Goplen Om forfatteren
Artikkel

Internasjonalt er det meget lave obduksjonsrater av AIDS-døde. I mange land er det dessuten stor pasientmigrasjon, lite homogene populasjoner og komplisert organisering av helsevesenet slik at resultatene fra de obduksjonsstudiene som finnes er usikre og vanskelige å tolke. Som regel mangler kliniske opplysninger, og man vet ikke om materialet er representativt for AIDS-populasjonen. Siden obduksjon er nødvendig for diagnostisering av mange tilstander relatert til HIV-infeksjonen, har dette hemmet den kliniske AIDS-forskningen i betydelig grad.

Ullevål sykehus har ansvaret for behandlingen av all symptomgivende HIV-infeksjon hos voksne i Oslo. Det foreligger detaljerte journalopplysninger om sykdomsforløpet for de aller fleste pasientene. Man har obdusert 73 % av alle AIDS-døde fra Oslo (nær 50 % av alle AIDS-døde i Norge). Dette materialet er derfor unikt idet man har en nesten komplett obduksjonsstudie som er basert på en homogen populasjon med liten migrasjon og komplette pasientjournaler. Man unngår dermed seleksjon som har vært hovedinnvendingen mot mange tidligere studier. Ingen andre tilsvarende studier i verden kan vise til en så høy obduksjonsfrekvens.

Ved å kombinere de kliniske funn og obduksjonsfunnene beskriver dette prosjektet forekomst og utvikling av sykelige forandringer hos AIDS-pasientene i Oslo med vekt på risikofaktorer for AIDS-demens og kreftsykdom. Man finner at risikoen for å utvikle AIDS-demens og dets histopatologiske korrelat HIV-encefalitt øker med levetid etter smittetidspunkt, men at behandlingen med anti-HIV-medikamentet zidovudin bremser denne utviklingen. En særlig interessant observasjon er at Kaposis sarkom ser ut til å beskytte mot demensutvikling. Dette er en hyppig kreftform hos AIDS-pasienter og er assosiert med infeksjon med herpesvirus 8. En forskningsgruppe fra England fant at dette viruset lager molekyler som i laboratoriet blokkerer opptak av HIV i mikrogliaceller og antydet at AIDS-pasienter med Kaposis sarkom er beskyttet mot AIDS-demens. Undersøkelser i vårt materiale bekrefter hypotesen, hvilket antyder at det fra arvematerialet i herpesvirus 8 kan være mulig å utvikle medikamenter som beskytter mot AIDS-demens og HIV-encefalitt.

Studier har vist at personer med apolipoprotein E4-genotypen har større risiko for å utvikle Alzheimers sykdom og muligens sporadisk Creutzfeldt-Jakobs sykdom. Man finner ingen slik sammenheng mellom apolipoprotein E-genotyper og AIDS-demens eller HIV-encefalitt i dette materialet.

Man finner at primære hjernelymfomer forekommer langt hyppigere hos AIDS-pasienter enn tidligere antatt. Forekomsten av de ikke-AIDS-definerende kreftformene er også mangedoblet i forhold til forventet, hvilket indikerer at immunsystemet er viktig for kreftutvikling. Deler av arvestoffet har betydning for kreftutvikling. I den sammenheng har blant annet betydningen av apolipoprotein E-genet vært diskutert. Studier i dette materialet tyder på at de forskjellige apolipoprotein E-genotypene påvirker utviklingen av kreft.

  • Avhandlingens tittel

  • The AIDS material at Ullevål Hospital 1983 – 98

  • – an autopsy study

  • Utgår fra

  • Patologisk anatomisk avdeling

  • Ullevål sykehus

  • Disputas 15.6. 2001

  • Universitetet i Oslo

Anbefalte artikler