H. Åsheim & K. Bjørgvin Nilsen svarer:

Harald Åsheim, Kjell Bjørgvin Nilsen Om forfatterne
Artikkel

Vår målsetting med undersøkelsen var epidemiologisk å finne ut antall forskrivninger av sentralstimulerende medikamenter i Nordland fylke relatert til barnepopulasjonen som helhet, og vi hadde ikke en spesifikk interesse av å konkludere med hvilken prosentandel av barn som bør bruke Ritalin. Etter vår mening synes forskrivningsgraden av Ritalin i fylket lav i forhold til forventet forekomst av AD/HD. Det som vi ønsket å få frem i diskusjonen var betydningen av god diagnostikk ved vurdering av indikasjon for behandling med sentralstimulerende medikasjon. Dette handler ikke om å medisinere barna løsrevet fra en helhetlig livssituasjon, men et ønske om behandlere som har god nok kompetanse på dette området, slik at diagnostisering av AD/HD blir gjort på en faglig forsvarlig måte – og ikke minst at det blir tilgang på slik kompetanse rundt i vårt vidstrakte land.

Grundig diagnostisering skaper større muligheter for at ikke ”urolig og uoppmerksom atferd” alene blir regnet som ensbetydende med AD/HD. I mange tilfeller er nettopp dette symptomer på at barnet har problemer som ikke skyldes AD/HD, og da skal tiltakene rettes mot disse. En behandlers ”motstand” mot å akseptere AD/HD som en nevropsykiatrisk tilstand må ikke føre til tilbakeholdelse av et medikament som kan tilføre positive endringer i den sosiale og kognitive utvikling hos et barn som uten medisin står i stor fare for å falle utenfor i vesentlige forhold som skole, venner og familie.

Vedrørende Terje Neraals kommentar om ”en aggressiv informasjonspolitikk fra den farmasøytiske industri”, så er ikke dette på noen måte vår erfaring i Nordland når det gjelder sentralstimulerende midler. Vi kjenner ikke til langtidsstudier som har påvist tilvenningsproblemer ved medisinsk bruk av Ritalin på AD/HD, hvis det er dette Neraal antyder. Det er vel heller ikke legens ansvar å ”oppdra” noen som helst, men vår erfaring er at svært mange mennesker klarer å ta dette ansvaret selv når de får en faglig hjelp som innbefatter adekvat diagnose og behandling av barn med nevrobiologiske og genetisk betingede utviklingstilstander som kan gi betydelige psykososiale funksjonsproblemer. Vi takker for kommentarer til en etter vår mening viktig debatt.

Anbefalte artikler